TAR POTTEN: «Snømannen» tar nesten hele potten av den nye norske incentivordningen for film. Her: Michael Fassbender i rollen som Harry Hole under den pågående innspillingen i Norge. Foto: Trond Solberg , VG

«Hele» incentivpotten til «Snømannen»

40,5 millioner kroner av den nye incentivordningen på 45 millioner for utenlandske filmproduksjoner i Norge, går til «Snømannen»

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Så godt som hele potten, med andre ord. Mens 4,5 millioner er lovet til prosjektet «Downsizing» med Alexander Payne som regissør og Matt Damon og Reese Witherspoon på rollelisten. To norske TV-serier nådde ikke opp i det hele tatt.

Resultatet er helt som forventet; «Snømannen» – basert på Jo Nesbøs roman – er godt i gang med filmingen i Norge, det engasjerer i perioder opp til 200 norske filmfolk, filmen er forventet å nå ut til «hele verden» og den vil ventelig gi en solid markedsføringseffekt i form av å vise frem norsk natur og Norge generelt.

Tiltrekke

Incentivordningen er altså ny og den har som hovedhensikt å trekke større, internasjonale film- og TV-produksjoner i Norge, gjennom å tilbakebetale opp til 25 prosent av den delen av en films budsjett som blir brukt i Norge. Dette blir gjort i forventning om at en slik filminnspilling uansett vil generere mye større inntekter på et mangfold av områder, enn den refusjon som gir. I praksis har alle land som er vertskap for slike filmproduksjoner, en form for incentivordning; det er faktisk en forutsetning for å lykkes som filmverskapsland.

«Snømannen» har søkt om tilskudd basert på et «norsk» budsjett på 180 millioner kroner: det kunne utløst 45 millioner, mens man altså får 40,5. «Downsizings» søkte på grunnlag av 41,4-millioners norsk budsjett til bruk i Norge, noe som kunne utløst 10,4 millioner i tilskudd - mens man altså har fått «bare» 4,5 millioner.

Refusjonen utbetales etterskuddsvis, det vil si: Når revisjonssikret regnskap er levert.

Ulempe

Som tidligere påvist i VG, virker det som den norske incentivordningens store ulempe, er at den har en alt for snever ramme. At «Snømannen» nå tar det aller meste av årets bevilgning, betyr jo uvegerlig at andre produksjoner er utelukket. 4,5 millioner til «Downsizing» er antagelig altfor lite til at vi kan vente at Matt Damon og Reese Witherspoon erstatter Michael Fassbender («Harry Hole» i «Snømannen»).

Det er Norsk filminstitutt som forvalter incentivordningen. Avdelingsdirektør Stine Helgeland ved Filminstituttet ønsker ikke å kommentere ordningens omfang eller innstilling. Hun holder seg til de forutsetningen som allerede er nedfelt:

Rammer

– Vi har vurdert de forutsetningene som reglene for incentivordningen trekker opp. Og da havnet de fire prosjektene vi hadde inne til vurdering i en tydelig rekkefølge. «Snømannen» oppfylte klart alle de ulike forutsetningene, på mange ulike områder, som ligger til grunn.

– Burde incentivpotten vært større?

– Vi kan bare slå fast at rammene for en slik ordning knapt kan bli store nok; alle ønsker jo støtte. På den annen side var det viktig for oss nå gjennom den metoden vi bruker for å velge ut støtteberettigede prosjekter, å gjøre klart hvilke regler som gjelder, slik at også de store internasjonale filmprodusentene kan regne metoden som forutsigelig. Rammene for ordningen er det ikke Filminstituttets oppgave eller mulighet å gjøre noe med, sier Stine Helgeland.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder