Film: Håndtegnet og skummelt fin

«ParaNorman»

Dette er en utsøkt, «håndtegnet» animasjonafilm, en røff, men estetisk nytelse - som likevel er skikkelig skummel!

  • Jon Selås

Artikkelen er over syv år gammel

VG:s terninger viser 5 prikker

At den er laget på gammeldags animasjonsvis, betyr en helt annen stofflighet og et helt annet dynamisk mønster enn de glattpolerte dataanimasjonene vi gjerne får nå til dags.

Det betyr altså ikke at filmen er «finere». Men den får et helt annet preg, noe som passer denne historien meget godt.

Det handler om Norman, en gutt med paranormale evner. Det vil si: Han ser de døde. Det gjør nesten ingen andre, og Norman blir derfor, som alle andre «annerledes» små og store mennesker, utstøtt.

Men så viser det seg at denne byen har sin helt egne, skumle fortid, som står i ferd med å gjensøke den, noe bare Norman forstår. Men når ingen vil høre på ham, er det duket for en skikkelig zombi-fest, nifs selv for voksne, men passelig sørpete henslengt og slett ikke uten en røff humor.

Dette er altså ingen barnefilm. Men barn ned til åtte år - i følge med en ast hånd å holde i - klarer det fint; dette er en fin og vital forberedelse til senere sjokk i livet!

JON SELÅS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder