Pippi i Ville vesten

Artikkelen er over ni år gammel

«True Grit - Et ekte mannfolk» («True Grit»)

VG:s terninger viser 4 prikker


Hva var det i dette materialet som tiltrakk Joel og Ethan Coen?
Den første «True Grit»-filmatiseringen, fra 1969, basert på Charles Portis' roman, var en stundom selvparodisk og sterkt forsinket Oscar-søknad på vegne av John Wayne, regissert av arbeidshesten Henry Hathaway. Beholdningen var Kim Darbys rolletolkning som Mattie Ross, en guttejente som ikke bare hadde «bein i nesa», men endog så ut som en gutt - bolleklipp og det hele.
Der Hathaway var personlighetsløs, er brødrene Coen breddfulle av egenart. Det er en rekke scener i den nye «True Grit» som bare Joel og Ethan kunne ha skutt (her må cowboyhatten også tippes i retning det maleriske filmfotografiarbeidet til Roger Deakins). Det er de gode «nyhetene». Den ikke fullt så gode «nyheten» er at brødrene heller ikke denne gangen evner å undertrykke sine mer gutteromsnerdete tendenser (de trekkes, likt guttene bakerst i klassen, mot det litt tullete groteske, «idioter» og abrupt vold).
Disse tilbøyelighetene er både en signatur og en type Tourettes. Her, på bortebane, blir de svakheter. «True Grit» er en tradisjonell, overveiende begivenhetsløs historie. Det hadde derfor vært ønskelig at brødrene gikk for full, uforfalsket patos denne gangen. Såfremt regissøren ikke heter Mel Brooks, innbyr ikke Det ville vesten til fnisete ironi.
Halve «True Grit» er brødrenes roligste, mest faderlige film. Begge har barn nå, og det er fristende å se «True Grit» som et kjærlighetsbrev til disse. På den annen side: Den nye Mattie Ross er langt på vei uutholdelig. En obsternasig, selvrettferdig og snusfornuftig 14-åring som ikke tar fem øre for å sette til veggs både banditten som skjøt faren hennes (Josh Brolin i full tullebukkmundur) eller mannen hun har ansatt for å hjelpe henne å få rettferdighet (Jeff Bridges i en over-toppen malmfull utgave). For ikke å nevne Texas-tosken LaBeouf, spilt av Matt Damon, en jålebukk som henger seg på rittet over prærien som en nisse på lasset.
Mattie har alle Pippi Langstrømpes mer irriterende karaktertrekk, og enda noen til, og er solid spilt av unge Hailee Steinfeld. Men alle skjønner at hun går en fremtid som ukysset, sur snerpe i møte, og hun er vanskelig å elske.
Lydsporet er tradisjonelt western-heroisk, bildene gnistrer av nydelige jordfarger og den nye «True Grit» er en bedre, mer konfliktfull og hardere film enn den gamle. Men hvem er den til for? Joel og Ethan tilfører ingenting til genren. Jeg tror ikke en gang de liker den.
De lagde en kruttsterkt suggererende western med «No Country For Old Men» i 2007. I «True Grit» er det som om de har prøvd å dedikere seg, prøvd å moderere seg, prøvd bli «streitere» enn de er. Men så har de ikke helt klart det denne gangen heller, og landet på et temperaturløst, ganske kjedelig kompromiss.
MORTEN STÅLE NILSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder