Film: Påkostet kjedsomhet

«THE WOLF OF WALL STREET»

Tre timer orgier kan være kjedelig. Her er beviset!

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 3 prikker

Det handler om Jordan Belfort - basert på hans biografi, for øvrig. Belfort var et krapyl blant de nedrigste i kapitalismens verste øyeblikk: Slutten av -80-årene, den såkalte jappetiden.

Belfort lærte seg de skitneste meglertricks før Wall Street kollapset. Og fant en utvei til å bli den ultimate kvise på samfunnets rumpe, da han fant ut at ved hjelp av smarte og uforståelige (for folk flest) aksjemanøvreringer kunne han ikke bare tjene trillioner av dollars på rikfolks formuer, han kunne leve minst like fett på såkalt vanlige menneskers - eller fattigfolks - miniformuer. Det hele var kun et spørsmål om format.

Det ble et heidundrandes liv for Belfort & kompanjonger. Kokain, fyll, crack, horer, milliardleiligheter, millionyachter. Alt beskrevet, til minste detalj.

OK: Nakne damer og hemningsløse herrer kan være all right filmstoff, det. Haken er bare at i disse kopiøse mengdene blir det kjedelig, anmasende, irriterende og uengasjerende.

Dette er en svær film, det er et par skuespillerprestasjoner, som ikke lett glemmes. DiCaprio er en storslagen drittsekk, Matthew McConaughey en mager djevel. Men ingen av dem er til å føle noe for, ikke et fall i verden kan få deg til å synes synd på noe eller noen som helst.

Bevares: Det er jo storslagent, påkostet og vellaget, det hele.
Men sett før, gjentatt i det uendelige, påstått herfra til helvete: Kjedelig!

JON SELÅS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder