MEDGANGSBØLGEN: «Bølgen» ble en gigantsuksess, ulikt veldig mange andre norske filmer på kino i 2015.

MEDGANGSBØLGEN: «Bølgen» ble en gigantsuksess, ulikt veldig mange andre norske filmer på kino i 2015. Foto: Nordisk Film

Drukner i «Bølgen» - bare blockbustere og barnefilm fenger i norsk film

Norske filmer sliter med å trekke et stort publikum på kino.
Bare de aller største holder stand.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

VG har kikket på besøksstatistikken for de siste årene, og
det er ikke veldig oppløftende lesning for produsentene av mellomstor norsk film.

Vi har sett på de tre siste årene det finnes tall for, 2014-2016, og sammenlignet det med hvordan det var i årene 2006-2008. Kinobesøket generelt har i denne perioden holdt seg ganske konstant.

Les også: Norske komedier på kino: Ikke noe å le av

Den viser at filmer som blir sett av 50.000 eller flere på kino blir stadig færre. I fjor ble det produsert 27 norske filmer her til lands, 33 prosent av dem nådde 50.000 besøk eller flere. I 2015 var det 23 prosent (26 filmer produsert) , mens i 2014 (36 filmer produsert) var det 25 prosent som nådde 50.000 besøk eller flere.

Går man ti år tilbake i tid så ting ganske annerledes ut. Med 21 filmer produsert var det 47 prosent av dem som nådde over 50.000 besøk, og 38 prosent av dem nådde sågar over 100.000. Nesten like sterk tendens var det i 2007: Av 22 filmer produsert nådde 46 prosent over 50.000, mens 32 prosent fikk flere enn 100.000 besøk.

Året etter var et knallår. Da ble 61 prosent av de 23 filmene som ble produsert sett av over 50.000, og 47 prosent ble sett av over 100.000.

Les også: Sammenligner norsk film med «Stranger Things»

I alle årene er det barne- og ungdomsfilmer som er de sikreste vinnerne, og de filmene som trekker folk i hopetall på kino.

OK RESULTAT: Den mellomstore produksjonen «Lønsj» med Kyrre Haugen Sydness og Pia Tjelta klarte å trekke over 75.000 publikummere på kino i 2008. Foto: Nordisk Film

Samtidig som at færre klarer å få flere enn 50.000 besøk på filmene sine produseres det fortsatt store norske blockbustere. «Kongens nei», «Bølgen» og «Børning»-filmene har trukket hundretusener inn i kinomørket, men tendensen er at «mellomfilmene» sliter.

To eksempler med rimelig sammenlignbare filmer kan brukes som eksempel: Der en film som «Mannen som elsket Yngve» nådde nesten 176.000 besøk på kino i 2008, klarte ikke en stjernespekket film som «Kraftidioten» å trekke flere enn 40.000 på kino i 2014. Begge disse filmene fikk godt med forhåndsomtale da de ble lansert.

Det samme gjelder «Rosemari», som kom i fjor. Den endte på litt over 26.000 kinobesøk, mens «Lønsj» som kan sies å være en nogenlunde tilsvarende film kommersielt nådde 75.336 besøk.

Tendensen fortsetter i 2017. «Dyrene i Hakkebakkeskogen» har blitt en kjempesuksess og nærmer seg 500.000 besøk, mens storsatsinger som «Marcus og Martinus», «Trio - Jakten på Olavsskrinet» og «Karsten og Petra» gjør det solid, og får godt over 100.000 på kinoene. Mens filmer som «Hjertestart» med Kristoffer Joner, og «Kings Bay» med Kari Bremnes er langt fra å nå 50.000 besøk på kino.

NRKs mangeårige filmekspert Vegard Larsen tror de såkalte «mellomfilmene» er nødt til å gjøre seg mer relevante for publikum.

Kommende storfilm? Slik ser de første bildene fra «Askeladden» ut

SKUFFENDE SALG: «Rosemari», med «Skam»-stjernen Ruby Dagnall klarte ikke å lokke flere enn i overkant av 26.000 på kino i fjor. Foto: Norsk Filmdistribusjon

– De må i større grad bli et must å se. Konkurransen ble langt hardere om oppmerksomheten etter at Netflix og HBO Nordic kom rundt 2012, og jeg tror ofte folk som valgte slike filmer tidligere nå i stedet velger seg en TV-serie de kan se fra stua, sier Larsen og legger til:

– Det voksne publikumet har blitt mer kritisk, og disse filmene «drukner» ofte. De er sjelden det man snakker om, man prater liksom om den nye sesongen av «Fargo» i stedet. Det er jo en evig utfordring dette, å skape noe man føler man er nødt til å se.

– Når det er sagt, så er det ikke alltid at filmsuksess handler om å selge nærmere 100.000 billetter. Viktighet, kvalitet og internasjonal oppmerksomhet i mange omganger kan være vel så viktig,

– Hvordan tror du det blir med den norske mellomfilmen fremover?

– Den har blitt spådd død lenge. I det lange løp er jeg bekymret på vegne av mellomfilmen, i dagens kinomarked er det den som ryker først. Samtidig ser vi at strømmetjenester har begynt å produsere film selv, så det finnes lys i tunnelen, jeg håper bare det kommer den norske mellomfilmen til gode også.

Avdelingsdirektør Stine Helgeland ved Norsk Filminstitutt peker på at filmmarkedet er i stor endring, spesielt med overgangen til digital distribusjon har man sett en endring i filmkonsumet. Fra å konsumere 11 millioner filmer via strømming i 2009 til 187 millioner i 2016.

– Kinobesøket har holdt seg stabilt gjennom hele perioden, men vi ser at den aldersgruppen som går mest på kino, 16-24-åringene – går sjeldnere på kino enn før. Mens de gikk på kino 12,2 ganger i året i 2009, gikk de i snitt 5,2 ganger i 2016, sier Helgeland, som også understreker at selv om publikum ser mye mer film, bruker man like mye penger på innhold som før.

PUBLIKUM OG KRITIKERSUKSESS: Produsent Yngve Sæther med en Amanda-statuett og hovedrolleinnehaver Rolf Kristian Larsen i «Mannen som elsket Yngve». Filmen trakk over 175.000 på kino i 2008. Foto: Håkon Vold VG

–- Når så mye innhold er tilgjengelig på så mange skjermer, vurderer sannsynligvis publikum i større grad enn før hvilke filmer de skal se på kino og hvilke filmer de kan se hjemme. Det å gå på kino har i større grad blitt et event, og publikum er sannsynligvis mindre villig til å ta en risiko i forhold til en film de ikke føler er «viktig» nok å se på kino. En film bør enten ha utmerket seg ved å ha vunnet festivalpriser, Oscar, eller ved å ha et stort markedsbudsjett og være en film «alle må se» med en gang den kommer ut.

Produsent Yngve Sæther i Motlys har stått bak flere av filmene som finnes på disse listene, både for ti år siden og i dag. Det er kanskje symptomatisk at VG får tak i ham på telefon fra Paris, hvor han er for å vise frem TV-serien «Hjemmebane».

– Inntrykket er at pengene har flyttet seg fra film til TV. Jeg snakket nettopp med en dame fra franske Lumiere, en stor produsent. De produserte mye film tidligere, men har nå flyttet fokuset utelukkende på TV-drama, sier Sæther.

Han mener TV-serien har overtatt mye av snakkispotensialet filmen hadde før. Sæther mener tilbudet på kino fortsatt er stort og bredt, men forskjellen fra tidligere er at de mindre filmene får mye kortere levetid på kino.

– Ingen får oppmerksomhet lenger til å bli en snakkis. Det er et brutalt marked, klarer du deg ikke første uke er det ut. Men jeg tror det kan snu, folk kan bli lei av å sitte hjemme og se TV, og gjenoppdager kinoen. Men det må gjøres grep. For unge, som er vant til at musikk og TV nesten er gratis med strømmetjenestene oppleves det altfor dyrt å gå på kino. Da velger man kino bort, når man har et så stort tilfang på kvalitetsdrama i stua.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder