SIVILISASJONSKRIG: Terry Notary (til høyre) plager Dominic West i «The Square». FOTO: ARTHAUS.

Filmanmeldelse «The Square»: Klarøyd satire

Ruben Östlund er en av Skandinavias mest umistelige
regissører.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

DRAMAKOMEDIE

«The Square»

Sverige. 12 år. Regi: Ruben Östlund.

Med: Claes Bang, Elisabeth Moss, Dominic West.

VG:s terninger viser 5 prikker

Årets Gullpalme-vinner handler om noen intense dager i livet til danske Christian (Bang), kunstnerisk leder ved et museum av den moderne typen i Stockholm.

Han en fyr med ting på stell. Han bor i en smakfullt innredet leilighet på det jeg antar er Östermalm, har sex med interessante kvinner og ser ut som han er gått rett ut av en Dressmann-reklame. Han har to døtre fra et tidligere forhold, som vi aner at ikke passer helt inn i den misunnelsesverdige livsstilen hans.

I sitt profesjonelle liv arbeider Christian for tiden med verket «The Square». Som ganske riktig er en firkant, felt ned i brosteinen utenfor museet. Hva denne skal uttrykke? Vel, den er en slags humanitetens friplass, kan han forklare, der mennesker i utsatte situasjoner skal kunne føle seg trygge. En firkant for medmenneskelighet, omsorg og tillit, liksom.

Les også: Jublende glad svenske vant «Gullpalmen» i Cannes

Ideen er svak og kunstverket er tåpelig, og Christian er fullt klar over det. Ergo har han ansatt to «snubbar» fra et ungt og hipt PR-byrå, som skal ta seg av markedsføringen i sosiale medier, samt forhåpentligvis få tabloidene interessert. PR-«gutta» kommer etter mange møter opp med en video. Den skal komme til å «gå viralt» med en kraft som langt overgår det den kunstneriske lederen, og styret hans, ønsket seg.

APEN TIL HØYRE: Regissør Ruben Östlund. FOTO: Tobias Henriksson / Arthaus.

Samtidig setter Christian i gang prosesser i livet utenfor jobben som han er lite egnet til å kontrollere. Noen stjeler mobilen og lommeboken hans, og han søker hevn. En av sexpartnerne hans, Anne (Moss), viser alle tegn på å ønske seg noe mer enn det Christian hadde sett for seg.

Svenske Ruben Östlunds femte helaftens film er en satire om så mangt. Først og fremst den delen av kunstverdenen som så inderlig ønsker å gripe an de store spørsmålene i sin samtid (miljøproblematikken, gapet mellom fattig og rik, natur versus sivilisasjon), men som ender opp med å tåkeprate om «relasjonell estetikk» i stedet.

Det er også en film om hvordan vellykkede, pene mennesker tar grep – eller ikke – når boblen de lever livene sine i, slår sprekker. Östlund er de sosiale kodenes fremste satiriker, en sann mester i å skildre alle de tusen pinlige øyeblikkene og situasjonene som utgjør et menneskeliv. Her kommer det godt med at han er en eminent skuespillerinstruktør.

Les også: Svensk filmregissør vil «frata kornprins Haakon tittel og rettigheter»

Samtidig er det en film om moderne markedsføring og «kommunikasjon» og om hvor lett det er å ty til fraser som «ytringsfrihet», «samfunnskritikk» og «kunstens ansvar». Som sådan har den flere likheter med norske «DRIB». «The Square» er nesten en slags er mer sofistikert storebror til den.

Östlund opererer i en svensk tradisjon som er rik. Han har åpenbare likheter med Roy Andersson, og deler dennes forkjærlighet for aparte bildeutsnitt og klaustrofobiske tablåer. Han har nok sett de fleste av Tage Danielsson og Hans «Hasse» Alfredssons milde satirer også: «The Square» har ett og annet til felles med Danielssons «Sopor», fra 1981.

Östlund er skarpere i kantene enn både Danielsson og Andersson. Filmene hans er klarøyde og usentimentale. Han turnerer satiren og det ubehagelige med absolutt bravur: En scene et godt stykke ut i filmen, der naturen plutselig kommer litt vel nært innpå en gjeng intellektuelle kunstvenner, som alle får sin «tillit» satt på prøve, er blant de mest rått kraftfulle jeg har sett på kino på lenge.

«The Square» er trolig ikke den beste filmen Östlund har laget – eller kommer til å lage. Den mister litt av sitt fokus i tredje akt, idet Östlund vil rydde opp i filmen, og Christian gjør et fånyttes forsøk på å rydde opp i livet sitt.

Det den er, er en høyst vital del av filmografien til Skandinavias mest originale og umistelige regissør. Ingen som bryr seg om film kan velge å ikke forholde seg til den.
Östlund har også regi på drama-komedien «Turist» som kom i 2014, med Kristofer Hivju i en av hovedrollene:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder