Kampen og drømmen

«THE FIGHTER»

Dette er en solid, meget velspilt og ganske sentimental film, som handler mer om menneskelig drama enn om boksing.

  • Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER NI ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Det er basert på virkelighetens historie om historien om to boksende halvbrødre: Dickie Eklund og «Irish» Mickey Ward.
(VG Nett har intet ansvar for innholdet på eksterne lenker.)

Førstnevnte ble berømt fordi han kanskje slo ned legendariske Sugar Ray Leonard i en kamp, Mickey fordi han faktisk ble verdensmester i junior weltervekt.

Når filmen begynner er Dickie på omfattende nedtur; et febrilt crack-vrak. Men Mickey stoler fortsatt på sin brors bokseintuisjon og blir for øvrig styrt av en innbitt og intens mor/manager, hvis avgjørelser blir nokså fatale.

Men noe skjer: En kjæreste, en ny trener. Og Mickey må frigjøre seg - først og fremst fra sin ytterst dysfunksjonelle «white trash»-familie, som blir nådeløst utlevert.

For denne filmen handler også om et USA i sosialt forfall på 90-tallet. Familien bor i Lowell, en tidligere blomstyrende industriby, nå med arbeidsløshet og narkotika og armod i fri vekst.

To ting blir vanskelig for en ellers god film: For det første er Mark Wahlberg er et for tamt midtpunkt. Det kan godt hende filmen gjengir en virkelighet. Men livet er livet, film er film, og selv om det ganske sikkert ikke er den ellers svært så kompetente Wahlbergs skyld, kroppsliggjør han simpelthen alt for lenge en dramatisk nedtur.

Dette blir enda tydeligere av at rollene rundt ham er gnistrende, ikke minst en fantastisk og avmagret Christian Bale med sin altdominerende, rastløse junkie-energi.

Og når det handler om noe så klart sjangerdefinert som boksefilmer, kommer sammenligningene automatisk: «The Fighter» slås knockout av filmer som «Den rasende oksen» og «Rocky».

Dog bare stånde telling.

JON SELÅS

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder