GODE BUSSER: Dwayne Johnson og «George» i «Rampage».
GODE BUSSER: Dwayne Johnson og «George» i «Rampage». Foto: SF Norge.

Filmanmeldelse «Rampage»: Helt primat med «The Rock»

Publisert:
FILM

«King Kong» møter «Godzila» møter «The Rock».

ACTION/EVENTYR

«Rampage»

USA. 12 år. Regi: Brad Peyton.

Med: Dwayne Johnson, Naomie Harris, Jeffrey Dean Morgan, Malin Akerman

Davis (Johnson) er en «primatolog» (kan man si det på norsk? Sikkert ikke) med et spesielt godt øye til den hvite kjempegorillaen George.

Davis er et fjell av en mann, med en broket og utpreget maskulin yrkeskarriere bak seg. Men han er følsom. Han foretrekker dyrs selskap fremfor menneskers. Det skjønner vi på måten han behandler sine kolleger på helt innledningsvis i filmen (de forsvinner raskt ut av bildet, for aldri å dukke opp igjen).

George er det Lee «Scratch» Perry ville kalt en «Super Ape». Ikke bare svær, men dessuten i stand til å kommunisere med Davis via tegnspråk, og jaggu også vise ham finger’n (å, hold på oss). Alt er såre vel. Inntil noe skrap detter ned fra verdensrommet som sørger for at George blir «genetisk redigert». Han vokser og blir enda større og enda sterkere i rekordfart. Han blir hurtigere og mye, mye sintere. Ja, skikkelig slem, faktisk. Det samme skjer med en ulv på en annen side av Amerika.

Det er det slemme selskapet Energynes skyld, alt sammen. Claire Wyden (Akerman), sjefen for dette, kaller de forvokste dyrene til hovedkontoret i Chicago, ved hjelp av en «biosonar». De to beistene, etter hvert hjulpet av et tredje, kommer selvsagt til å ødelegge alt på sin vei, og legge hele byen i grus. Kjipe utsikter!

(Sidespor: Er det noen som husker hvordan vi i begynnelsen av årtusenet trodde at vi aldri ville få se skyskrapere smelte og rase i amerikanske underholdningsfilmer igjen? Så naive vi var).

Alle elsker «The Rock», selvsagt. Men de færreste elsker filmene han har laget sammen med «middelmådig action mens De venter»-regissøren Brad Peyton («Journey 2 – den mystiske øya», 2012; «San Andreas», 2015). Heller ikke denne gangen bringer de to ut det beste i hverandre.

Det hjelper ikke at Johnson og Jeffrey Dean Morgan, som spiller en «O.G.A.»-agent («Other Government Agency»), prøver å hygge seg som best de kan. Dialogen er elendig («Well, that sucks», sier Johnson når alt går til helvete) og monsterkampene i Chicagos gater ikke bare ser ut som tegnefilm. De ser ut som dårlig tegnefilm.

Akerman er en blek skurk (Jake Lacy, som håndlangeren hennes, er bare dustete). Av alle de utallige minste felles multiplum-hybridene av «Godzilla» og «King Kong» vi har sett i CGI-alderen, må «Rampage» være en av de minst inspirerte.

Dersom du er 12, og «Rampage» er den første monster-ødelegger-by, basert-på-et-spill-filmen du noen gang skal se, vil jeg si følgende: Fyll deg opp med sukker og kos deg maks.

Vi andre står over denne.

Denne artikkelen handler om