Filmanmeldelse «Plane»: Fest setebeltet
Og behold det på i én time og førtisju minutter.
ACTION
«Plane»
Premiere på kino fredag 27. januar
USA. 15 år. Regi: Jean-François Richet
Med: Gerard Butler, Mike Colter, Daniella Pineda, Evan Dane Taylor, Tony Caldwell, Yoson An
Den første halvtimen av «Plane» er sterkt stressende for oss med moderat flyskrekk eller verre.
Brodie Torrance (Gerard Butler), skotsk-amerikansk pilot, skal fly fra Singapore til Tokyo på selveste nyttårsaften. Det er meldt røft vær over Sør-Kinahavet. Men lavprisflyselskapet han arbeider for, Trailblazer, vil ikke vite av omveier. Det er bare 14 passasjerer om bord. Ingen «unødvendige» utgifter, takk.
Torrance og co-piloten Dele (Yoson An) regner med at det skal gå greit. De er faktisk mer bekymret for en av passasjerene, Louis Gaspare (Mike Colter), som sitter helt bakerst i flyet – i håndjern. Han er siktet for drap og skal utleveres.
De flyr rett inn i uværet, og blir truffet av lyn. Elektronikken svikter, alle systemer nede. Torrance må nødlande. Han har land i sikte, og lykkes ved et mirakel å sette flyet på bakken.
To mennesker dør som følge av ulykken, deriblant FBI-agenten som passet på Gaspare. Men for de overlevende er det bare å takke sine respektive høyere makter, hva? Not so fast.
Det går opp for Torrance at han har landet på en øy, Jolo på Filippinene, som er kontrollert av en separatist-bande, under ledelse av mannen som kalles Datu («sjefen», Evan Dane Taylor).
De filippinske myndighetene har gitt opp øya. Hæren setter ikke sine bein der lenger. Datu, eller Junmar som han egentlig heter, og mennene hans er terrorister, beryktet for å kidnappe misjonærer, hjelpearbeidere og dumdristige turister. De overlevende etter styrten er selvsagt utmerket gissel-materiale. Manna fra himmelen.
Det er godt at Torrance har bakgrunn i det britiske luftforsvaret, RAF, og har noen han må vende hjem til, nærmere bestemt datteren Daniela (Haileigh Hekking). Det er også en fordel at Gaspare er stor som et hus og har en fortid i Fremmedlegionen. Det tar nemlig tid før Trailblazers hovedkontor i New York får sendt hjelp.
Franske Jean-François Richet, som regisserte den glimrende todelte gangster-thrilleren «Mesrine» i 2009, har et stødig håndlag med denne svette, klaustrofobiske fortellingen. Som er like rettfrem som tittelen tyder på at den er.
«Plane» styrer ikke unna den sedvanlige sentimentaliteten (alle actionhelter har et slitt fotografi av sine kjære i skjortelommen). Men Richet veier opp ved å fullstendig eliminere den dårlige pappa-humoren og trauste vitsingen som nesten alltid kompromitterer hardtslående historier som denne.
Gerard Butler er dessuten fin her, med et ansikt som utstråler både handlekraft og maskulin medfølelse (han ligner mer og mer på Bono, hva?). En helt som helst vil slippe å helte, men skrider til verket om han absolutt må. Utvilsomt den dyktigste piloten siden Chesley «Sully» Sullenberger.
Finfin kjøtt og poteter-action. Raka rör. Vel bekomme.
