MØRKT PÅ KINO – OG I KJELLEREN: Kaya Scodelario i «Crawl».

MØRKT PÅ KINO – OG I KJELLEREN: Kaya Scodelario i «Crawl». Foto: Sergej Radovic / Paramount Pictures / United International Pictures

Filmanmeldelse «Crawl»: Alligatorsommer

«Vi kommer til å trenge mer inspirasjon!».

SKREKKFILM/THRILLER

«Crawl»

USA. 15 år. Regi: Alexandre Aja.

Med: Kaya Scodelario, Barry Pepper, Ross Anderson.

VG:s terninger viser 3 prikker

Høysommer er velegnet for skrekkfilmer. Det fikk Hollywood med seg allerede for snart 45 år siden, med «Haisommer» i 1975 (som imidlertid måtte vente helt til februar året etter for å nå Norge. Dette var, for å si det mildt, «før Internett»).

Enkle, klare ideer, mer eller mindre fiffig løst, konsist fortalt (gjerne under halvannen times spilletid). Sjokk i kinostolen, og så ut i en fremdeles lys og forhåpentlig varm kveld, akkompagnert av betryggende fuglesang: Det var, gudskjelov, bare en film!

«Crawl» er et ublu forsøk på å lage en slags «Haisommer» på sparebluss, signert den franske regissøren Aja, som har vært i disse våtmarkene før (med «Piranha» i 2010).

Fienden denne gang: Alligatorer. Da sier det seg nesten selv at vi befinner oss i USAs mest harry stat, Florida (Michigan ikke glemt). Det litt fiffige besørges av at vi befinner oss i ekstremværets tid, og at staten er totalt oversvømt av en orkan. Hvilket igjen betyr at det er alligatorer overalt, også det vi i gamle dager omtalte som «på land».

ALLIGATOR GÅR KJØKKENVEIEN: Kaya Scodelario i «Crawl». Foto: Sergej Radovic / Paramount Pictures / United International Pictures

Det inkluderer kjelleren til Dave (Pepper), hvor store deler – for store deler – av «Crawl» utspiller seg. Den ene datteren hans, Haley (Scodelario), er kommet for å lete etter ham. Nå er de begge fanget der nede, sammen med to svære, svømmende monstre. Hva like ille er: Uværet der ute er i ferd med å legge kjelleren totalt under vann.

De lange sekvensene i den mørke kjelleren er klaustrofobiske, men ikke alltid på den spennende måten. «Crawl» får et skudd av liv hver gang Aja beveger seg utenfor husets fire vegger, og filmen lar oss oppleve kreftene i det forferdelige været. Disse er minst like fryktinngytende som reptilene.

Aller best er scenene der den atletiske, tøffe Haley får anledning til å gjøre det hun gjør best, nemlig svømme. Daves datter har alltid vært en begavet idrettsutøver. Nå får hun sjansen til å benytte seg av ferdighetene utenfor konkurranse.

GLEFS: Kaya Scodelario i «Crawl». Foto: Sergej Radovic / Paramount Pictures / United International Pictures

I lange perioder handler «Crawl» mer om kjøttsår, blod og menneskelig lidelse enn «spenning» i tradisjonell forstand. Kort sagt: Den oppleves som kjip snarere enn medrivende. Åstedet – kjelleren – gir en del gratis (rotter, drukningsfare, edderkopper), men ikke nok til å holde en hel langfilm i gang.

Ajas mas om «familie» og «styrke» – dette er en amerikansk film, tross alt – er dessuten like hult og sentimentalt som slikt pleier å være når det blir smuglet inn i filmer som denne.

Regissøren mister en del tråder underveis, og kunne – burde – fått mer ut av den økologiske angsten som dirrer i bakgrunnen (miljøhorror; se der har du en vekstsjanger).

Likevel: Så vidt verdt å se. I alle fall for dem som ikke orker å vente på sommerens mest imøtesette horrorfilm, «Midsommar» (som har premiere i Norge 26. juli).

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder