Lekestund

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:26

«Ocean's Eleven»

FILM

Regi: Steven Soderbergh. Med: George Clooney, Brad Pitt, Julia Roberts, Andy Garcia, Matt Damon, Carl Reiner, Elliott Gould, Scott Caan, Casey Affleck. Am. krim. 11 år.

Gevinsten er skadefryd, ære og 160 millioner dollar - delt på elleve.

Pluss, kanskje, for sjefskurk Clooney i tittelrollen som Danny Ocean: En gjenerobring av verdens vakreste eks-kone, spilt av hun du vet som slutter på Roberts. Henne har kasinoeier Andy Garcia regelrett rappet fra ham, mens han siste gang satt i buret.

Og på det planet ligger i grunnen hele Julias forventede innsats - sist brukt av regissør Soderbergh i Oscar-rollen som den ganske annerledes handlekraftige Erin Brockovich.

Men det er ikke så farlig. For dette er med all tydelighet Steven Soderberghs lille lekestund - en sofistikert og absolutt kvalifisert genreøvelse midt i en rad filmer med «mening», for at vi alle skal ha det litt gøy.

Og det har vi.

Muntert, enkelt, lett og vittig følger vi de 11 lugubre, men unektelig sjarmerende tyvene, som sjeftyv Clooney får sin gamle røvervenn Brad Pitt til å samle sammen. De hentes litt her og der, alle proffer - av nerders grad - på hver sitt høyst begrensede fagfelt i livet. Hver av dem skal bidra for å forsere verdens best bevoktede bankhvelv, eid av verdens sleipeste hotellsjef (Garcia). Han er også filmens beste - den inkarnerte kyniker, mannen vi alle skal elske å hate. Det gjør vi så gjerne også.

Her er tøying av troverdigheten og raske kutt av svinger. Men det er ikke krimgåten som her er viktigst - det er leken.

Riktignok har Soderbergh gitt seg i kast med nyinnspilling av en klassiker (1960), med Frank Sinatra i spissen for det berømte Rat Pack (Dean Martin, Sammy Davis jr., Peter Lawford). Men han gjør det uten plagsom respekt - eller med andre, åpenbare krav enn at vi alle skal lene oss tilbake, droppe all skarpsindighet og bare bli med på ferden.

Det er trolig det lureste han kan gjøre. Med all respekt for Clooney & Co: «Rottegjengen»s status som fenomen - nærmest som en stat i stjernestaten - den får de aldri. Den tid er forbi.

De er elleve hovedskurker, og i enhver forstand et lag. Ingen som maser, overgår, overspiller eller sliter oss ut.

De er elleve hovedpersoner som utfører x antall operasjoner, men legg merke til den rasjonelle fremdrift, de «elektriske» bildene - og især musikken: allsidig, original - og ekstremt spennende brukt.

En «Soderbergh», all right.

ELLEN MARGRETHE SAND

Her kan du lese mer om