DØRÅPNER: «Snømannen» med Michael Fassbender som Harry Hole, kan bli en veritabel døråpner for Norge som filminnspillingsland. Det finnes faktisk en liten kø av interesserte produsenter allerede. Foto: Trond Solberg , VG

Hollywood-speider: Mener film kan bli norsk milliardindustri

... dersom forholdene blir lagt til rette.

«Snømannen» er den store testen på om Norge kan bli et stort innspillingsland for internasjonale filmproduksjoner.

Jon Selås
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Per Henry Borch jobber for fire nye Hollywood-produksjoner som vurderer Norge.

– Alt ligger til rette. Men Norge må bestemme seg: Man må få en forutsigbar incentivordning som fungerer. Og det må tas noen grep av praktisk art, sier Per Henry Borch (45).

PÅ JOBB: Per Henry Borch på jobb da han lette etter egnede innspillingssteder for scener til «Harry Potter og halvblodsprinsen». Foto: PRIVAT ,

Han er en profesjonell speider etter innspillingssteder. Jobben hans er altså å finne egnede locations der filmer kan spilles inn. Det har han gjort i mer enn 20 år, med opptil halve året på reisefot. Dette arbeidet har han gjort for norske filmer som «Jeg er Dina», «Kongen av Bastøy», «Tusen ganger god natt» – og de ennå ikke premiereklare «Birkebeinerne» og «Kongens nei». Men også store internasjonale prosjekter som «Harry Potter og halvblodsprinsen», «Ex Machina», «Everest» og «Star Wars: Episode VII – The Force Awakens».

Matt Damon

På et tidlig tidspunkt var han også inne på «Snømannen». Og han er mannen som representerer «Downsizing», Hollywood-filmen med Matt Damon og Reese Witherspoon, som har meldt sin interesse for å filme i Norge etter at det ble kjent at også Norge får sin filmincentivordning.

Han kjenner sin bransje og han vet hvordan verdens store filmprodusenter tenker.

– I tillegg til «Downsizing» har jeg ytterligere tre store, internasjonale prosjekter som er interessert i Norge. Jeg kan dessverre ikke si hvilke; hemmelighold er en del av gamet mitt. Men det jeg vet er at produsentene spør etter sikkerhet og forutsigbarhet. Hvis man vet det er usikkert om man kan få incentiver i Norge på grunn av begrensede midler, velger man bare vekk Norge. Så enkelt er det. Akkurat nå er det meget stor interesse for Norge; et land som Island er kanskje begynt å falme litt. Og Norge har muligheten. Nå! Bare tenk: Dette er filmer med verdensvid distribusjon. Norge kunne aldri i livet maktet å skape tilsvarende reklameeffekt på andre måter!

– «Snømannen» spilles inn i Oslo?

– Det gjør den, på grunn av Jo Nesbøs bok foregår her, fordi Oslo kommune har bevilget 1,5 millioner til produksjonen og fordi ting blir lagt til rette. Men det er ikke Oslo som er Norges fremtid som filminnspillingsland. Det er det Vestlandet mellom Stavanger og Kristiansund, Lofoten og Svalbard som er. Det er her vi finner de visuelt enestående plassene. Og det unike med Norge er at vi også har infrastruktur over alt: Veier, hoteller, supert internett. Alt slikt teller, og alt slikt har vi allerede, sier Borch, og fortsetter:

Realisme

– Alt som trengs er praktisk tilrettelegging og vilje til å stikke fingrene i jorden og se på hva som filmindustrien krever. Det er ikke urimelig, det kreves ingen langvarige inngrep av noen sort og det kan bli en milliardindustri for landet vårt. Men det krever altså en realistisk tilrettelegging og forvaltning av investeringer og tjenester.

– Hva er dimensjonene på dette?

– Jeg snakket nettopp med kolleger på Island. De hadde akkurat sendt ut bestilling på 15.000 hotelldøgn til 400 involverte til en ny film. Det er klart at slikt kan bli vanskelig å få til i den travleste turistsesongen i Norge. På den annen side: Utenom sesongen er det god kapasitet mange steder. Og dette kan bli en uhyre viktig tilleggsinntekt for mange.

Borch er altså en mann som kan sørge for at storfilmer blir spilt inn i Norge – hvilket er hovedpoenget med den nylig innførte incentivordningen på film.

Incentiv

Det vil si: For å trekke filmer til Norge frister Staten ved Kulturdepartementet med at filmprosjektene etter fremlagt regnskap, kan få refundert 25 prosent av utgiftene de har hatt under innspillingen i Norge. Det er en ordning som alle land som satser på film som næring har.

– Incentivordningen er en god begynnelse. Men rammen på 45 millioner kroner er altfor lav. Den er alt for lite fleksibel. Og den skulle aldri ligget under Kulturdepartementet; dette handler om film som næring, dette er investering i reklameeffekt, dette er turistnæring. Ideelt sett burde filmincentivordningen høre til under Innovasjon Norge, som jo har som mål å øke innovasjon i næringslivet og utvikle turistnæringen over hele landet, slår Borch fast.

Kritisk

Tidligere denne uken var frist for første søknadsrunde for incentivordningen. Det viste seg at i tillegg til «Snømannen», hadde to norske TV-serier pluss tidligere nevnte «Downsizing» søkt om midler. Samlede produksjonsbudsjetter for disse fire prosjektene, ligger på snaue 400 millioner kroner. Blir de godkjent, vil altså behovet for norske incentivkroner være nærmere 100 millioner, mer enn dobbelt så mye som de 45 millionene som er avsatt.

Borch finner situasjonen kritisk, men opplysende:

– Incentivordningen, som den nå fremstår, blir svært lite nyttig. Norge må bestemme seg: Ordningen er innført i erkjennelsen av at de nasjonale verdier som skapes, er mye større enn refusjonen som gis. Hvorfor setter man da et tak og en ramme; er man redd for at ordningen skal bli for lønnsom og effektiv?

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder