UGJENKJENNELIG: Slik ser Johnny Depp ut etter å ha sittet i sminkestolen før innspillingen av §'Black Mass».
UGJENKJENNELIG: Slik ser Johnny Depp ut etter å ha sittet i sminkestolen før innspillingen av §'Black Mass». Foto: SF Norge/ Warner Bros. Pictures , Courtesy of Warner Bros. Picture

Filmanmeldelse: Blodige Boston

FILM

Hvor mange flere episke gangsterfilmer trenger Hollywood å produsere  egentlig?

Publisert:

De fleste lugubre storkarer fra forbudstiden og frem til våre dager er dekket og vel så det i den amerikanske filmhistorien. «Black Mass» forteller historien om Boston-gudfaren James «Whitey» Bulger som herjet mest på 70- og 80-tallet, ikke helt uten «hjelp» fra FBI. En ikke-gjøglende Johnny Depp er sminket til det ugjenkjennelige, men så spektakulært at man ikke et sekund klarer å fri seg fra tanken om at her ser vi Johnny Depp sminket til det ugjenkjennelige.

Lyst til å vite mer om den virkelige «Whitey»? Sjekk denne da!

Psykopatisk utpsyking rundt middagsbordet, breial sjefing overfor kona (damene er for det meste horer eller ventende på kjøkkenet her) og brutal dreping: Depp får vist frem alle sidene vi vet må med ved mannen som kollegene beskrev som «gjennomført forbryter». Historien fortelles retrospektivt via avhør med tidligere hjelpemenn, helt greit pedagogisk, og rollelisten oser av stjernegalleri. Langt fra de fleste får tid til å gi karakterene sine kjøtt og blod – og hvorfor Benedict Cumberbatch er valgt til rollen som senator med arbeiderklassebakgrunn og bred Boston-aksent, ja det lurer jeg på fremdeles. Det er i hvert fall mye som tyder på at her finnes materiale nok til mer enn én TV-serie.

Joel Edgerton er ikke den største stjernen, men karakteren han spiller er til gjengjeld den best utviklede. Han er FBI-agenten John Connolly, som kjenner «Whitey» fra oppveksten. Han allierer seg med gangsteren for å få has på den italienske mafiaen i Boston. En svært vrien allianse skal det vise seg, og Edgerton portretterer en etter hvert ganske desperat fyr med stor overbevisning. 70-tallskoloritten er så bra gjengitt den bør være i en slik film, helt ned til den grellbrune kjøkkentapet. Og det skal ikke herske noen tvil om at underholdningsverdien her er upåklagelig – to timer forsvant i en fei. «Black mass» vil kanskje ikke trekkes frem først når historiens dommer en gang skal oppsummere den stolte amerikanske mafiafilm-historien, men plasserer seg helt greit midt på treet.

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Her kan du lese mer om