Film: I blodtåka

«Only God Forgives»

Dansken som gikk seg vill i Bangkok.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 2 prikker

Etter den uutgrunnelig mesterlige «Drive» var det knyttet store forventninger til den danske regissørens nye samarbeid med Hollywood-gullgutten Ryan Gosling. «Only God Forgives» er en voldsom nedtur, en pretensiøs voldsopera overlesset med symbolikk.

Vi befinner oss i et glovarmt Bangkok, utlagt i filmen i en slags søvnig tilstand i mørkerødt fra første bilde. Man kjøper den fremmedgjorte følelsen Winding Refn forsøker å skape. Det er en rett-frem hevnhistorie som egentlig fortelles i «Only God Forgives». Pakket inn i lag på lag med kunstfilm-estetikk kan man få inntrykk av at det ligger noe mer under. Det gjør det ikke.

Det amerikanske brødreparet Billy og Julian driver lyssky virksomhet i Bangkok. Førstnevnte går berserk og tar livet av en 16 år gammel prostituert, noe som setter i gang en hevnspiral som tar helt av. Mer skal ikke avsløres annet enn at moren deres - og matriark for den kriminelle virksomheten - snart ankommer Bangkok.

(Over)spilt av Kristin Scott Thomas er det årets desidert mest dustete filmfigur. Fullstendig malplassert i filmen får vi blant annet høre henne greie ut om sine sønners penis-størrelser. Utilsiktet eller ei, le gjorde jeg også av Bangkoks politisjef (En av Goslings hovedfiender), som drar opp sverd fra ryggen hvor enn han måtte befinne seg. Man tar seg i å stoppe opp ved slikt fordi historien som fortelles engasjerer absolutt null og niks.

Gosling er også dårlig for første gang på flere filmer, helt flat og uttrykksløs dasser han rundt. Ingenting ved ham fascinerer verken på godt eller vondt, og mor-sønn komplekset er ganske keitete lagt fram. Musikken var noe av det som gjorde «Drive» til en stor film. Lydsporet er tyngre og seigere denne gang, som på et dommedagsvorspiel med gravalvorlige «gothere» på 20 år - med innlagte flyalarmer. Winding Refn fremstår denne gang som en Lynch uten gåtene, som en Tarantino uten humoren. Det er simpelthen ikke mye å ta med seg fra «Only God Forgives» annet enn hyperstilisert vold i rødt og svart.

ØYSTEIN DAVID JOHANSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder