GUTT OG GRIS: Dug og Gnøff i «Første mann». Foto: SF Norge.

Filmanmeldelse «Første mann»: Ikke helt førsteklasses

Gøyalt som alltid fra studioet som ga oss Wallace og Gromit og Sauen Shaun. Men ikke deres beste film.

ANIMASJON / KOMEDIE

«Første mann» («Early Man»)

England. 6 år. Regi: Nick Park.

Norske stemmer: Gaute Sjegstad, Simen Sand, Helge Winther-Larsen, Anne Bolette Stang Eng m.fl.

4 av 6

La det med én gang være sagt at studioet Aardman, og deres «stop motion»-animerte filmer med ovale leirfigurer i sentrum, er britenes svar på norske Caprino Filmcenter AS og amerikanske Pixar: En gave til menneskeheten.

«Flukten fra hønsegården» (2000), «Wallace og Gromit og varulvkaninens forbannelse» (2005) og «Sauen Shaun: The Movie» (2015) er en treffprosent som kan måle seg med hva som helst.

Så må det dessverre også sies at «Første mann» ikke er Aardman fra den absolutt øverste hyllen.

les også

Wallace & Gromit i Oslo

Det er et par grunner til det. Den første er ganske overfladisk, kan man vel si: Er det ikke slik at Aardmans dyr er mye søtere og som oftest mer ordløst uttrykksfulle enn menneskene deres?

Jeg synes det. Så er da også villsvinet Gnøff min favorittkarakter i denne filmen.

Dernest føles selve dramaturgien i filmen en smule velbrukt.

DAMEFOTBALL: Også Gunna blir med og spiller ball. Foto: Chris Johnson / SF Norge.

Vi er i overgangen mellom stein- og bronsealderen. En stamme med huleboere blir truet av en gjeng egoistiske, griske typer som har begynt å utvinne metall, og følgelig synes de er bedre mennesker enn noen som har levd før (slik vi gjerne gjør).

De brunstige bronsealder-bøllene legger beslag på dalen som steinalderfolket har kalt sin egen. De har også oppfunnet fotball, et «hellig spill» de antar at huleboerne ikke har særlig anlegg for. I et anfall av hybris utfordrer de «barbarene» til en cup.

les også

Film: Sauer er supre dyr

«Første mann» byr på mild sivilisasjonskritikk (FIFA får også passet sitt påskrevet) og en rekke fornøyelige, sjarmerende sekvenser. Men som helhet svekkes filmen av at den trykker på alle tenkelige knapper som filmer som kulminerer med en idrettskonkurranse, pleier å trykke på.

Den er, kort sagt, forutsigbar. Det pleier ikke Aardman-filmer å være.

Gode vitser og tilfredsstillende tempo til tross: En liten skuffelse. Men vi gleder oss allerede nå til «Sauen Shaun 2», som ventes i 2019.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder