ENDEN ER NÆR: Rey (Daisy Ridley) og gjengen hennes ser slutten på Skywalkersagaen i det fjerne. Foto: LUCASFILM

Filmanmeldelse: «Star Wars: The Rise of Skywalker»: Episk stjernesmell

Kraften er ikke sterk nok i denne.

VG:s terninger viser 3 prikker

ACTION/EVENTYR
«Star Wars: The Rise of Skywalker»
USA. 12 år.
Regi: J. J. Abrams
Med bl. a.: Daisy Ridley, Adam Driver, John Boyega, Oscar Isaac, Mark Hamill og Carrie Fisher.

Når Disney lanserer sin potensielt sjuende milliardinntektfilm av året og samtidig skal runde av en førti år lang filmserie, har frykten for å utfordre - både fans og finans - åpenbart vært viktigst.

«The Force Awakens» (2015) leverte sentimental begeistring i sin milde kloning av originaltrilogien. «The Last Jedi» (2017) våget deretter å være noe så vovet som en nytenkende space opera. Det forarget enkelte som ikke fikk innfridd private fanteorier.

«The Rise of Skywalker» er heller ikke for disse mest vrangsynte. Men beveger seg i mer nostalgisk stjernetåke enn forløperen. Samtidig som den prøver å overbevise nettrollene fra sist.

Skrotsamleren Rey (Ridley) bærer filmen omtrent helt alene. I motsetning til Adam Drivers Kylo Ren, som ikke helt klarer å bestemme seg om han skal knuse noe eller bare vil ha en klem, har hun vokst til en skarp og tydelig leder i det «nye» Star Wars-hierarkiet.

Finn (Boyega) er blitt mindre fomlete og feig, men er fremdeles ikke en karakter man bryr seg nok om. Isaacs Poe Cameron sliter like mye med å komme gjennom lerretet, selv med færre eplekjekke kommentarer.

Keri Russells Zorii Bliss ser ut som hun er det ukjente tredjemedlemmet i Daft Punk.

Det fortellertekniske arbeidet med å sy Leia (avdøde Carrie Fischer) inn i handlingen forstyrres kun av gjentatte identiske kameravinkler. Og noen løsninger som er like pragmatiske som Ed Wood, men greit. Det har gjort at C3PO nå har fått de beste replikkene.

VENNEN ER NÆR: BB8 får en endelig en venn som er mindre seg. Foto: LUCASFILM/DISNEY

Veldig lenge kan historien like gjerne forveksles med en annen Lucasfilm-serie. Ulike steder på stjernekartet besøkes i en heseblesende jakt på gamle artefakter som skal forløse handlingen. Til tider føles det mer som en nyspunnet Indiana Jones i verdensrommet.

En god inngang, om det ikke var for at manuset virker å være skrevet med revisorkontroll og avkryssingsskjema. Små og større ekko av hele Skywalker-sagaen dukker opp utover, og spinner opp til nok handling for en hel trilogi alene. Med 141 minutters spilletid er dette den lengste historien noensinne fra galaksen langt, langt borte. Den føles altså likevel hastig.

HJELMEN ER NÆR: Kylo Ren sender hjelmen til hjelmsmeden, inspirert av japansk keramikkunst. Foto: LUCASFILM/DISNEY

Universet er bebodd og velbrukt, som «Rogue One» og Disney+-serien «The Mandalorian». Filmet med 35 mm-film slik at alt, utover det mest animerte, føles taktilt og sansbart. I tillegg til noen langdryge, men absolutt imponerende kampscener, der regissør J. J. Abrams nesten får oss til å bli bekymret for at sentrale liv står på spill og at det mørkeste mørket kan finne på å knuse alt.

Abrams har for øvrig gjort et poeng av at han bare kan starte historier, og ikke avslutte. Her runder åpningseksperten derimot av med en enkel, men effektiv og direkte rørende sluttscene og -replikk.

Hadde hele filmen være like renskåren og fokusert, ville resultatet vært en triumf. I stedet er det blitt noe som skal tilfredstille alle, et episk og kaotisk romdrama som får fram både det beste og det verste med George Lucas sitt univers.
Det smerter et glødende Star Wars-hjerte å si at «The Rise of Skywalker» havner på den mørke siden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder