Magert helvete for Thomas «Finger'n» Gullestad under innspilling av «Den 12. mann»

FILM

VARGFJELLET I MAUKEN, INDRE TROMS (VG) I to måneder har Thomas «Finger'n» Gullestad hatt fulltidsjobb med å magre seg ned 15 kilo. Denne uka får han lønn for strevet: Hans første hovedrolle i spillefilmen «Den 12. mann».

Publisert: Oppdatert: 21.04.16 12:01

Naturen er på sitt snødekte og solbeskinte vakreste. Et filmcrew på vel 60 og fem tonn utstyr er fraktet inn fra FilmCamp i Målselv til fjelltoppen med snøscootere og beltebilder. Regissør Harald Zwart er heltent og konsentrert. 1000 reinsdyr venter i området for å gli gjennom en scene. Thomas selv var oppe før kl. 06.00 for å sitte tre timer i sminkestolen – for å se enda mer elendig ut enn han egentlig gjør.

Han tenker på mat. Og blir nær urasjonelt rasende for at akkurat hans magre, vannkokte, kalorifrie, bitte lille matpakke ikke er på plass akkurat når resten av teamet får sin næringsrike gryterett i lunsjpausen.

– Jeg blir lett muggen, ja, sukker Gullestad. Men legger kjapt til:

– Dette er jo egentlig ingenting; husk at Jan Baalsrud veide 35 kilo da han ble fraktet over grensen under krigen. Og han var 188 cm høy!

Baalsrud

For det er krigshelten Jan Baalsrud dette egentlig handler om. Regissør Harald Zwart (50) er omsider i gang med filmen «Den 12. mann» – historien vi kjenner fra 1957-klassikeren «Ni liv». Mer enn 10 år har Zwart hatt prosjektet i tankene, mens fem-seks Hollywood-produksjoner har «forstyrret».

– Men nå sa min kone og umistelige partner Veslemøy: «Nå gjør vi det!» Hun ville gjerne vært her, men passer fortet og våre to døtre i Los Angeles akkurat nå. Men all ære: Hun fikk oss i gang, sier Harald Zwart.

Det er slutten på historien som filmes denne uken – første del skal filmes tilnærmet kronologisk fra februar neste år.

Hjelpere

Men nå dreier det seg om da Baalsrud etter tre måneders strabaser og ved hjelp av heltemodige mennesker langs ruten, omsider unnslapp tyskernes klappjakt. Mens «Ni liv» i stor grad konsentrerte seg om Baalsrud, vil «Den 12. mann» i langt større grad skildre de omkringliggende omstendighetene og alle hjelperne.

– Slik oppfyller vi noe Baalsrud selv alltid ga uttrykk for: Han anså seg ikke selv som en helt; hans hjelpere var heltene. Han hadde konstant dårlig samvittighet for at han var den eneste av tolv soldater som overlevde. Og for at de som hjalp ham fikk for lite ære. Etter eget ønske ble han da også gravlagt i Manndalen i Kåfjord da han døde i 1988, tett ved noen av dem som han følte evig takknemlighet overfor.

Krig

– Men hvorfor en krigsfilm, nå?

– Min familie var sterkt delaktige i krigen. Min bestefar seilte under krigen, min far satt i konsentrasjonsleir i Indonesia. Alt dette har alltid vært min egen og min families historie. Mine to døtre på 10 og 13, aner imidlertid ingen ting. Derfor har jeg villet lage en påminnelse til en ny generasjon om hvilke ofre som ble gjort av så utrolig mange, for at vi fikk den friheten vi har i dag. Dette er en historie vi må fortelle om og om igjen!

– Hvorfor Baalsrud-historien?

– Fordi den er fantastisk og fordi den satte spor i meg alt som guttunge. Den har det store dramaet i seg; krigen. Og det ekstreme, personlig dramaet i alt dette et menneske er i stand til å gjøre for å overleve. Baalsrud skar jo, for eksempel, selv av seg tær da han fikk koldbrann i dem – da han forsto det var nødvendig, sier Harald Zwart.

Ubrukt

I teorien tåløs, og ellers helt elendig, er det altså musikeren og rap-fyren Thomas «Finger'n» Gullstad som ble valgt til den viktige senterrollen. Både Zwart og hans gamle samarbeidspartner, hovedprodusent Aage Aaberge i Nordisk Film, ville ha et «ubrukt» filmansikt denne gang. Og Gullestad er opprømt, oppstemt og særdeles klar for oppgaven, til tross for sin fysiske tilstand.

– Det går bra; det har gått bra – blant annet ved hjelp av lege og ernæringsfysiolog. Jeg er vel tatt vare på. Men det er slitsomt å tenke på mat hele dagen. 1400 kalorier om dagen er ikke mye! Samtidig har det gjort meg utrolig skjerpet i forhold til jobben. Jeg befinner meg i nokså mye av en boble, alene og mumlende og fokusert; halvgæærn, for så vidt. Men på sitt vis på en spennende reise. Jeg er utrolig spent på, og takknemlig for eventyret som ligger foran, sier Gullestad – som akkurat i dag, onsdag, må være på sitt aller mest elendige: Da skal han tas ut av en hule og bli kledd i tørre klær; hele kroppen vil bli vist.

Pizza!

Deretter kan han så smått begynne å spise igjen. Eller: Sa vi «smått?»!

– Lørdag blir det pizza, deilig feit, velsmakende pizza: «Flygende Jacob» fra Den Gode Cafe på Fredensborg i Oslo!

Apropos hjemme: Der går kona, Jenny Skavlan, og er høygravid og med fødselstermin temmelig nær. Det snakker Gullestad av prinsipp ikke om. Men det har seg sånn at et vanlig filmcrew-medlem ilegges en bot på 1000 kroner, dersom en mobil begynner å ringe under opptak.

– Det gjelder ikke meg; en person på filmsettet er innrømmet retten til å ha på min telefon hele tiden. Nok sagt. Og langt ned i saken din!

Sier Thomas Gullestad.

Her kan du lese mer om