«SKATE OR DIE»: Olan Prenatt og Ryder McLaughlin i «Mid90s». Foto: Tobin Yelland / Arthaus

Filmanmeldelse «Mid90s»: Hard asfalt

Oppvekst på fire hjul.

DRAMA/UNGDOMSFILM

«Mid90s»

USA. 12 år. Regi: Jonah Hill.

Med: Sunny Suljic, Lucas Hedges, Na-kel Smith, Katherine Waterston.

VG:s terninger viser 4 prikker

Jonah Hill, tidligere kjent som «han runde» i gjengen rundt Judd Apatow, har demonstrert bredde som skuespiller i det siste, i alt fra «Don’t Worry, He Won’t Get Far On Foot» til TV-serien «Maniac».

Nå vil han enda mer. «Mid90s» er regidebuten hans. Han står ansvarlig for det trolig delvis selvbiografiske manuset også.

«Mid90s» handler om 13 år gamle Stevie (Suljic), etter hvert kalt «Sunburn», og hans voksesmerter i Los Angeles på midten av – du gjettet riktig – 1990-tallet.

Stevie har en utilfreds og livsfarlig storebror (den intense Hedges) og en sjanseløs alenemor (Waterston). Den lille familien har ingen penger, og guttungen er proppfull av lengsler av både materiell og emosjonell art. Han vil ha joggesko, T-skjorter og capser og alt det utstyret som unge gutter begjærer. Han er også på jakt etter seg selv.

FORBILDE: Sunny Suljic og Na-kel Smith i «Mid90s». Foto: Arthaus

En dag ser han en gjeng som holder på med noe som for Stevie blir en nøkkel til en hel identitet, komplett med egen musikk, egne klær og rusvaner. En gjeng skatere. Stevie vil bli skater, han også, og en del av den gjengen.

Han lykkes, og en av de fineste scenene i «Mid90s» er den der stortalentet Ray (Smith), gjengens kuleste, kan overrekke gutten et splitter nytt, gult Motor skateboard, ferdigstilt for bruk av helten selv. Stevie holder det som en gullbarre i hendene.

Vel opptatt i gjengen er det som om Stevie må bli altfor voksen alt for fort. Samholdet er godt, men porøst – fint illustrert av de ubekvemme blikkutvekslingene mellom Stevie og Ruben (Gio Galicia).

Skaterne havner rett som det er i klammeri med politiet. Stevie begynner å røyke (han stråler som en sol når han tenner en sigarett), drikke og poppe piller.

Jaggu får han seg ikke litt prematur sex også. En stund er det som om «Mid90s» er en film av Larry Clark, med litt hjelp fra Gus Van Sant.

NÅ OGSÅ BAK KAMERAET: Jonah Hill (til høyre) instruerer Lucas Hedges of Sunny Suljic (i midten) i «Mid90s». Foto: Tobin Yelland / Arthaus

«Mid90s» er røff i kantene og noe uutviklet på manussiden. Mor- og storebrorrollene er i tynneste laget. Som nesten alle oppvekstskildringer på film siden 1959, virker den nokså inspirert av Francois Truffauts «På vei mot livet». Men det er ingen dum ting.

Filmen lever i et univers som ikke utelukkende er basert på typiske tidsmarkører (selv om Teenage Mutant Ninja Turtles-sengetøy, Mobb Deep-plakater og Wu Tang Clan-hoodies selvsagt får være med – det skulle bare mangle).

Den har også flere minneverdige lengre sekvenser, et svært kreativt lydspor (ved Trent Reznor og Atticus Ross) og gode, genuint kvisete ansikter i hovedrollene.

De siste 15 minuttene føles vage. Men gudene skal vite at vi har sett langt mindre karaktersterke regidebuter signert skuespillere, enn «Mid90s». Anbefalt, også til mennesker som ikke tilbrakte sommeren 1995 på et skateboard.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder