«USA! USA! USA!»: Som om den kalde krigen aldri tok slutt i «Creed 2». Til venstre: Sylvester Stallone. Til høyre: Michael B. Jordan.
«USA! USA! USA!»: Som om den kalde krigen aldri tok slutt i «Creed 2». Til venstre: Sylvester Stallone. Til høyre: Michael B. Jordan. Foto: Barry Wetcher / SF

Filmanmeldelse «Creed 2»: Den kalde krigen lever!

FILM

Jammen tåler ikke Rocky Balboa enda en runde i ringen.

Publisert: Oppdatert: 05.12.18 19:18

ACTION/DRAMA

«Creed 2» («Creed II»)

USA. 12 år. Regi: Steven Caple Jr.

Med: Michael B. Jordan, Sylvester Stallone, Tessa Thompson, Dolph Lundgren

1980-tallet var aldri mer 1980-tall enn da amerikanske Rocky Balboa (Stallone) lagde marmelade av russeren Ivan Drago (Lundgren) i bokseringen i «Rocky IV» i 1985.

Det skulle ta ytterligere noen år før Sovjetunionen falt. Men alle vet det var her det onde imperiet begynte å skjelve i grunnvollene, i filmen der Rocky måtte hevne sin tidligere rival, senere venn og mentor, Apollo Creed.

Sly gjenopplivet Balboa for n’te gang med «Creed» i 2015, med Michael B. Jordan i rollen som avdøde Apollos sønn Adonis Johnson Creed. Rocky var gammel og grå nå, med et ensomt liv og et ansikt av lær. Men filmen var forbausende effektiv.

Det for filmmakerne uimotståelige premisset for denne oppfølgeren, er følgende:

Ivan Drago, som i 1985 slo i hjel Apollo i ringen, har trent opp et monster av en sønn: Viktor (Florian Munteanu). Han er svær som et sovjetisk brutalistbygg i betong; høyere, sterkere og sintere enn Adonis, med mer å tape (å leve og jobbe i Ukraina er ikke så gøy, skal vi tro denne filmen).

Nå som Adonis er tungvektsmester, vil far og sønn Drago utfordre Adonis og «onkel»/trener Rocky. Creed, som på ingen måte mangler «daddy issues», klarer ikke å motstå den usmakelige utfordringen. Det hele blir imidlertid for nært for Balboa, som tar den bulkete gamle hatten sin og går. Dette vil han ikke være med på, gitt.

Har du sett én «Rocky»-film, for det er jo det «Creed 2» er, har du i sannhet sett dem alle. Så vi avslører absolutt ingen ting når vi antyder at Apollos vei blir lang og hard, men at han viser en forbausende evne til å reise seg igjen, selv etter de hardeste slag. Og at Rocky selvfølgelig ikke klarer å holde seg unna dette blodsport-ormebolet til evig tid.

«Creed 2» handler i mindre grad om den evige blåsnipphelten Rocky Balboa enn forgjengeren gjorde. Filmen bruker mye tid på Adonis forhold til kjæresten Bianca (en sedvanlig karismatisk Tessa Thompson) – de skal bli foreldre – og kvinnen han kaller mamma, Mary Anne, Apollos enke (Phylicia Rashad).

Mengden macho «livsvisdom» – dosert av en seig Stallone – er likevel mer enn tilstrekkelig, takk skal dere ha: Sjelden har en mann sagt så lite så langsomt. Summen av denne filosofien er, som før, at livet er en kamp. Ikke noe mer enn det.

Men (bokse-) kampscenene er atter en gang kinetiske og spennende. Det er dessuten gøy å se de steinharde, dødt foraktfulle ansiktene til Stallone og Lundgren på lerretet igjen (de har jaggu invitert Brigitte Nielsen også; ikke at hun får lov til å si noe, altså).

«Creed 2» er ett hundre og ti prosent forutsigbar. Noen ganger har det forutsigbare sine gleder, det også.

Her kan du lese mer om