Fulgte Fugelli med kamera på den siste reisen

Erik Poppe fulgte dødssyke Per Fugelli tett på til hans
siste dag på jorden. Men regissøren hevder han ikke har laget noen film om å dø.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Det var for drøyt to år siden Poppe kontaktet Per Fugelli om et mulig filmprosjekt. Den nå avdøde professoren i sosialmedisin hadde kunngjort at han ville trekke seg tilbake fra offentligheten, og skrive bok til han døde.

– Jeg visste jo han ikke kom til å klare å holde seg unna offentligheten, smiler Poppe.

– Hvorfor ikke dokumentere denne fasen? Det skulle ikke handle om sykdommen eller døden, men funnene man har gjort på veien. Kanskje så du og jeg tenker: Hvorfor fortalte ingen meg dette før? Hadde noen sagt dette da jeg var midt i livet, hadde det hjulpet meg.

REGISSERTE FUGELLI: Erik Poppe så Per Fugelli gnistre til da han ba ham om å «spille død» i filmen «Per Fugelli – siste resept» Foto: Mattis Sandblad VG

Les også: Skrev bok på dødsleiet: Fugellis åtte huskeregler for livet

Poppe hevder simpelthen at vi har med en kjærlighetshistorie å gjøre. Viktigheten av å ta vare på de fine tingene i livet, og å tenke over hva man kan bruke livet man har fått til.

– Jeg er ikke død før jeg er død, sa Per alltid. Han var heller ikke redd for å dø, selv om sorgen over at det var over kom helt på slutten.

– Ble du selv redd for å dø i arbeidet med filmen?

– Nei, jeg ble mer glad i livet, og gledet meg til å komme hjem og klemme kona.

Minneord: Per Fugelli: Den profetiske narren

MYE HUMOR: – Per var med i klipperommet og fikk se noen utvalgte scener, han hylte av latter, forteller regissøren. Foto: Mattis Sandblad VG

Poppe innrømmer likevel at han fikk en klump i magen en av de siste gangene han møtte Fugelli. 73-åringen var ugjenkjennelig og oppblåst i ansiktet av medisinene, og ikke mulig å filme sier regissøren.

– Han leste en tekst. Jeg ble kanskje redd for akkurat dette øyeblikket, men ikke redd for å dø.

Poppe sier han hadde et mål om å komme tettere på Fugelli enn offentligheten har vært. For selv om han snakket åpent om sin egen sykdom og dødsdom, mener Poppe at han alltid holdt en distanse til private Per.

– Han skriver på en måte om seg selv, og snakker om døden. Men jeg spurte meg selv om det egentlig er en figur han har skapt. Er ikke du den beste til å iscenesette deg selv? Er det ikke en figur vi forholder oss til, og ikke deg? Det var han litt enig i. «Gråten min får du ikke, Fredrik», sa han på Skavlan, sier Poppe.

– I denne reisen, når vi kommer så tett på, så visste jeg at vi kom i situasjoner hvor han har det ordentlig tungt. Så å si at det ikke handler om døden og veien ned til et menneske som ikke er lenger, er feil, det er jo den ytre rammen. Jeg er med ham i de tyngste øyeblikkene.

Fugelli hatet å gråte i offentligheten, hevder regissøren, men knakk sammen da han ble overrasket av et kor på Røst som synger en sang som er skrevet om han. Slike øyeblikk bidro til at han «senket guarden».

FULGTE FUGELLI MED KAMERA: Erik Poppe var med Per Fugelli i drøye to år før han døde. Foto: Martin Otterbeck/Paradox Rettigheter AS Foto: Martin Otterbeck Paradox Rettigheter AS

– Han ble tryggere på å vise den ekte, private siden som kan gi andre noe. Å vise at han ikke er råsterk hele tiden

Poppe er rask med å føye til at toårsperioden inneholdt minst like mye latter og tøys som sorg og gråt.

– Han døde lenge i offentligheten – kunne han tulle med det også?

– Å ja. Han var veldig klar over at folk har fått nok: «Nå har jeg dødd lenge nok». Han spøkte med det og hadde ingen problemer med å se det. At han overlevde prognosene, er jeg veldig glad for, vi fikk mye mer tid sammen.

Regissøren filmet når som helst hele tiden uten å spørre. Dermed ble «kontrakten» med familien at de skulle få se det ferdige produktet og ta bort ting hvis de mente noe ble for privat dersom Per Fugelli ikke overlevde for å se den endelige filmen. Men det rakk han.

– Han så filmen i sin barndoms kino i Stavanger, og satt og så seg selv i to timer på det store lerretet med sin kjære Charlotte ved sin side. Jeg satt to meter bak og betraktet det hele. Han snudde seg, og viste tommelen opp. Så ble det stille og jeg hørte gråt innimellom. Så var han i fyr og flamme igjen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder