I AKSJON: Michael Fassbender svinger sverdet i «Assasin’s Creed». Foto: 20th Century Fox

Filmanmeldelse «Assassin’s Creed»: Sadistisk kjedsomhet

La nå spill være spill.

Sandeep Singh
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 2 prikker

ACTION/EVENTYR

«Assassin’s Creed»

USA. 12 år. Regi: Justin Kurzel

Med: Michael Fassbender, Marion Cotillard, Jeremy Irons, Michael K. Williams, Brendan Gleeson

Det virker som at det har hvilt en slags forbannelse over spill-filmatiseringer helt siden «Super Mario Bros.» (1993), karakterdrapet på verdens favorittrørlegger.

Les mer: Alicia Vikander åpner opp om forholdet til Fassbender.

Det har fulgt tre tiår med spillfilmer som best huskes for deres forglemmelighet, altfor mange av dem regissert av den standhaftige tyskeren Uwe Boll, og det burde ha vært nok til at man erklærer «game over» for hele prosessen. Men neida. Så lenge spillbransjen eser ut, vil Hollywood forsøke å melke den.

Så la oss, igjen, gråte over spilt melk.

Denne gangen er det ekstra smertefullt. Filmversjonen av actionspillet «Assassin’s Creed» ser nemlig ikke verst ut på papiret. Den Oscar-nominerte kjekkasen, og kommende Harry Hole, Michael Fassbender, har vært drivkraften bak prosjektet, og har i blind tro dratt med seg både regissør Justin Kurzel og co-skuespiller Marion Cotillard (Oscarvinner!) fra fjorårets vellykkede «Macbeth»-filmatisering.

Så du: Marion Cotillard avviser Brad Pitt-rykter.

Men trioen har langt vanskeligere materiale enn Shakespeare å gi liv til her.

Vi snakker Dan Brown-dybde i denne sci-fi-pannekaken. Tempelridderne er på jakt etter det forbudte eplet fra Edens hage, for det vil la dem kontrollere menneskers frie vilje. Et brorskap av spenstige krigere kjent som «assassinerne» har sverget å beskytte dette eplet fra dem siden den spanske inkvisisjonen.

FORSKER: Marion Cotillard mener å finne svar i Michael Fassbenders DNA. Foto: 20th Century Fox

Fassbender spiller Callum Lynch, en voldelig kriminell som er dømt til døden. Han blir reddet av idealisten Dr. Sophia Rikkin (Cotillard), som hevder at Lynchs DNA inneholder hemmeligheten til eplet, og dermed kan skape global fred. Rikkin har nemlig utviklet en teknologi, en såkalt animus, som kobler seg til Lynchs «genetiske minne» og kan projisere livene til hans forfedre. Det viser seg at Lynch er etterkommer av Aguilar De Nerha, en spansk assassiner som sist var i besittelse av eplet. Så halve filmen utspiller seg i Madrid, år 1492 - da jorden var flat og karakterene enda flatere.

Fikk du med deg: Her er Fassbender i Oslo som Harry Hole.

Filmen bruker for lang tid på å dvele ved et så vidt eksisterende plott og glemmer at det er en actionfilm. De mest heseblesende sekvensene stumpes av parkour light, stakkato og ihjelklippet koreografi. I sine beste øyeblikk er filmen en blanding av en renessanse-versjon av «Mad Max: Fury Road» og følelsen av å stirre på at en kompis spiller Playstation.

Det som er mest overraskede er hvor lite filmen gjør med pulsen. Det hjelper ikke med stjernenavn når man alltid vet hva som lurer rundt de fem neste hjørnene, og den trege historiefortellingen får én time og 48 minutter til å føles som en hel våkenatt. Den siste timen er en ny sadistisk form for kjedsomhet.

«What the fuck is going on?» sier hovedkarakteren på et tidspunkt. Det er det eneste ekte øyeblikket i filmen hvor Fassbender kanaliserer min frustrasjon som seer.

Det hele er så lite spektakulært og rotete fortalt at det er umulig å se hvor dette milliardbudsjettet har gått hen. Forhåpentligvis hjelper det med å tette igjen det gigantiske hullet den etterlater i Fassbenders CV.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder