Hovedinnhold

Zenfilosofen i snøføyka

«Snøhulemannen»

Denne saken handler om:


Sverre Nøkling har i 30 år levd utendørs på Haukelifjell og i Jotunheimen. Overnattet i klaustrofobiske snøhuler, hvilt og varmet seg på utedoer, vasket klær i garasjen til det lokale Veivesenet. Nøkling er ikke folkesky. Han kommuniserer lett og uanstrengt med Veivesenet-karene og forbireisende fra Frilufstlinja i Bø.

Når han er morsom, er det ikke ufrivillig. Han holder en viss kontakt med samfunnet via en batteriradio, hvor han kan høre debatter om boligprisene i byene på «Dagsnytt 18». Han nærer intet agg til sosialdemokratiet, men hever stolt og fornøyd sin uføretrygd og kjøper pannekakemiks på pose fra Toro. I den grad et poeng gjøres av «outsider»-statusen hans, er det regissør Kjæreng som gjør det. Ikke minst via en kanskje litt overtydelig tilbakevendende bruk av et bilde av den stygge boligblokken der moren hans bor. Det er når moren dør, og Nøkling arver leiligheten, at han blir stilt overfor et livsvalg.

Nøkling er, i motsetning til Werner Herzogs «Grizzly Man», Timothy Threadwell, trolig ikke gal. Eksentrisk, ja. Men med et vel gjennomtenkt, filosofisk forhold til livet han har valgt å leve. Filmen om ham er både tankevekkende, usentimental og overraskende morsom. Samt anbefalt.
MORTEN STÅLE NILSEN

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Film

Se neste 5 fra Film