Hovedinnhold

Filmanmeldelse: «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin»

For lite humør, for få sanger

<p/>
<p>MYE bra, noe kunne vært bedre i «Knutsen &amp; Ludvigsen og den fæle Rasputin».<br/></p>
<p/>

MYE bra, noe kunne vært bedre i «Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin».

Foto: Tordenfilm / Qvisten Animation / Norsk Filmdistribusjon.

«Knutsen & Ludvigsen..» er en god, påkostet film med mange kvaliteter. Men den bommer litt på to ting: For lite humør. Og for få sanger.

Denne saken handler om:

ANIMASJON/FAMILIEFILM

«KNUTSEN & LUDVIGSEN OG DEN FÆLE RASPUTIN»

Norge. Regi: Rasmus A. Sivertsen, Rune Spaans. 6 år. Stemmer: John Brunot, Herman Sabado, Finn Schau, Siri Nilsen, Trond Viggo Torgersen, Frank Kjosås, Bjarte Hjelmeland, Sondre Lerche, Maj-Brit Andersen, Eldar Vågan.

Bare så det er sagt: Å anklage filmen for humørløshet, kan lett oppfattes - ja: humørløst. Mer enn filmen kanskje fortjener. Men det er og blir et mysterium for meg at man heller to såpass elleville fyrer, som så til de grader hører hjemme i nyere norsk underholdningshistorie, mot en slags skrekkfilm for barn.

Det er vitalt gjort, bevares. Og utpekingen av Bergen og bergensere som samtidens «land of the living dead» - altså zombie-stedet - er selvfølgelig hemningsløst bra tenkt. Men er det virkelig slik at man faktisk må skremme unger for å tiltrekke seg dem?

Kanskje. Og vi snakker her om små grader og ørlite korrigering. Men allerede etter åpningen i tunellen (der grevlingen har gjort sin tilbørlige ankomst), blir det litt for omstendelig og litt vanskelig å holde rede på.

For i stede å lage en film mer bygget opp omkring den knutsen & ludvigsenske sangskatt, kommer en historie om en gal bergenser (riktignok!), som med platåsko og minimal kroppshøyde skal skurkaktig hevne seg på alt og alle, ved å gjøre dem til lydige marionetter. For verdensherredømme (Som sagt: Han er bergenser.) Han trenger «bare» en egnet vitenskapsmann m/ feiende flott datter, til å fullføre prosjektet sitt. Det må bare litt «overtalelse» til, som en fæl tortur-mulighet.

Som sagt: Mye er svinaktig godt gjort! Tekningene er klare og tydelige; jeg har overhode ingen problemer med de tegnede Knutsen & Ludvigsen-figurene. De er mer enn godtakbare. Filmen beviser godt hvor avansert det norske animasjonsnivået nå er blitt. Bravo! Stemmeleggingen er dessuten en hørbar og vital fryd - hele veien.

Men, så var det dette lille «men»: «Knutsen & Ludvigsen» på film burde blitt en fest av allsang og gapskratt og gjenkjennelig moro over mange alderstrinn.

Det blir dessverre noe tystere enn man kunne håpet på i norske kinoer.

JON SELÅS

Filmen har norsk kinopremiere fredag

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Film

Se neste 5 fra Film