Hovedinnhold

Rasismeanklager mot tegneserien Tintin

KONTROVERSIELL TEGNESERIE: Bilde fra «Tintin i Kongo». Foto: AP
KONTROVERSIELL TEGNESERIE: Bilde fra «Tintin i Kongo». Foto: AP
(VG Nett) En kongolesisk mann har stilt den snarrådige tegneseriefiguren Tintin for retten i Belgia. - Problematisk å forby serien, mener norsk ekspert.

Denne saken handler om:

Bakgrunnen er tegneserieheftet «Tintin i Kongo», som ble utgitt for første gang i 1930. Kongolesiske Bienvenu Mbutu Mondondo har i flere år jobbet for å fjerne tegneserieheftet fra butikkene, men er lei av å vente på avklaringer. Nå har han gått til sivilt søksmål mot de belgiske utgiverne Casterman, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Mondondo ønsker at heftet fjernes fra butikkene, og hvis han ikke lykkes med det, vil han at alle heftene utstyres med en advarsel fordi han mener heftets fremstilling av svarte afrikanere er krenkende.

Det belgiske forlaget som gir ut heftene har avvist anklagene.

- Casterman motsetter seg å fjerne heftene. Historien ble skrevet for 80 år siden og er kun et øyeblikksbilde av holdningene på den tiden. Heftet blir distribuert i Afrika og Europa uten problemer, sier Valerie Constant, talsperson for forlaget.

Tintin blir snart film: Les hvem som skal spille Tintin her

Les også: Spielberg og Jackson klare for Tintin-trilogi

- Rasistisk blikk

I heftet drar Tintin og hunden Terry med båt fra Antwerpen til Kongo, som den gang var en belgisk koloni. Der leier de seg en «boy», en svart afrikaner nesten uten klær på kroppen og drar på jakt ut i jungelen. Fortellingen har blitt kritisert for å være rasistisk og kolonialistisk, på grunn av fremstillingen av afrikanere.

- Den har det klassiske europeiske rasistiske blikket på dumme buskmenn. Alle afrikanerne er tegnet like med store lepper og er ganske dumme, sier forfatter og tegneserieekspert Øyvind Holen (37) til VG Nett.

TEGNESERIEEKSPERT: Øyvind Holen (37). Foto: Aftenposten
TEGNESERIEEKSPERT: Øyvind Holen (37). Foto: Aftenposten

Han tror grunnen til at anklagene mot Tintin kommer nå er fordi serien fortsatt er umåtelig populær. Holen mener skildringene likevel ikke skiller seg veldig fra mange andre kulturutrrykk laget på den samme tiden, men synes det er problematisk å dømme Tin Tin med tilbakevirkende kraft.

- Da må man også stryke store deler av litteraturhistorien og tegneseriehistorien. Veldig mye litteratur fra 1800 og 1900-tallet vil havne i den samme klemma, så det blir et prinsipielt spørsmål hvordan man skal stille seg til historien, sier Holen og sammenligner med Disney.

- Det finnes serier med Mikke Mus i Afrika som er ganske drøye, og «Tre Små Griser»-tegnefilmen som vant Oscar har noen jødekarikaturer som ikke ville sluppet gjennom i dag. De finnes fortsatt tilgjengelig, men blir utstyrt med advarsler, noe man kanskje også kunne gjort med «TinTin i Kongo», sier han.

VIL STOPPE TINTIN-HEFTE: Kongolesiske Bienvenu Mbutu Mondongo. Foto: AP
VIL STOPPE TINTIN-HEFTE: Kongolesiske Bienvenu Mbutu Mondongo. Foto: AP

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok