Hovedinnhold

Ketil Bjørnstad hudfletter Dagblad-anmelder i ny roman

<p>SINT PÅ ANMELDERE: Ketil Bjørnstad kritiserer flere navngitte anmeldere i sin nye roman «Åttitallet». Verst går det utover Dagbladets anmelder Cathrine Krøger - som han gjerne skulle kastet et øl- eller vinglass på.</p>

SINT PÅ ANMELDERE: Ketil Bjørnstad kritiserer flere navngitte anmeldere i sin nye roman «Åttitallet». Verst går det utover Dagbladets anmelder Cathrine Krøger - som han gjerne skulle kastet et øl- eller vinglass på.

Foto: Krister Sørbø, VG
I sin nye selvbiografiske roman «Åttitallet» kaller Ketil Bjørnstad Cathrine Krøger for en mobber som forfølger ham, og skriver om hvordan han ville kaste et vinglass i ansiktet hennes.

Dagbladets litteraturanmelder gjennom 20 år, Cathrine Krøger, ante fred og ingen fare da hun gikk løs på Ketil Bjørnstads roman «Åttitallet» - som kommer på fredag - for å anmelde den for Dagbladet.

Da hun kom til side 235, måtte hun ringe avisen og si fra seg anmelderoppdraget. For her starter Ketil Bjørnstad et flere sider langt angrep på Krøger - i tillegg til negativ omtale av navngitte anmeldere som Ane Farsethås og Bernhard Ellefsen i Morgenbladet.

«Giftige stikk»

Bjørnstad skriver blant annet om Krøger:

«Hennes forfølgelse av meg var så oppsiktsvekkende at journalister med jevne mellomrom spurte meg om min mening om henne. De giftige stikkene, selv når det var andre forfattere hun skrev om. Helt til nå hadde jeg svart at jeg ikke ønsket å si et eneste ord om henne, at hun fikk holde på med sitt.»

Terningkast 5: Bjørnstads «Syttitallet»

Men nå får forfatteren sagt sitt.

I romanen skriver han om et møte med Krøger - der han mener hun oppfører seg som en «kongelig høyhet» som trenger seg inn i en privat samtale, og fantaserer om å kaste et øl- eller vinglass i ansiktet hennes:

«Jeg står nærmest lamslått og tenker at jeg kunne gjort slik man gjorde så mye mer på seksti- og syttitallet, slengt hvitvinsglasset, eller helst et ølglass, rett i fjeset hennes (...)  Ja, et vinglass i fjeset, som takk for alle insinuasjonene, de grove konklusjonene, de perfide påstandene og fordommene, de groteske overskriftene, overdrivelsene i alle retninger.»

Den store romankrangelen: Vigdis Hjorth brøt med familien

VG har vært i kontakt med Ketil Bjørnstad mandag ettermiddag. Han ønsker ikke å kommentere innholdet i boken nå.

– Kafélivsgørr

Da VG ringte Krøger om å bli nevnt med fullt navn i Bjørnstads romanserie, sier hun at hun først ikke hadde tenkt å si noe:

– Jeg er en røff anmelder, og såpass må jeg tåle, men jeg reagerer på at han gjør dette i romans form. Det er problematisk. Å skrive inn kritikere på denne måten, slik at han fremstår som et offer, gjør jo at vi alle blir inhabile. Dessuten er det jo så ulitterært, mener Krøger og utdyper:

– Jeg tenker at en så utilslørt hevn, er dårlig litteratur, men nå skal jo ikke jeg anmelde boka. En av mine største innsigelser mot Bjørnstad opp gjennom har vært at han rapper ting fra andre. Stein Mehren, Shakespeare og flere. Han lager på en måte en potpurri av andres tanker, og her er åpenbart Karl Ove Knausgård det store forbildet. Forskjellen er bare at Knausgård lager litteratur og erkjennelse av det, mens Bjørnstad ender opp med å lage kafélivsgørr, sier Krøger.

<p>ANGREPET I ROMAN: Dagbladets anmelder gjennom 20 år, Cathrine Krøger, kaller Ketil Bjørnstads angrep på henne i romanen «Åttitallet» for dårlig litteratur.</p>

ANGREPET I ROMAN: Dagbladets anmelder gjennom 20 år, Cathrine Krøger, kaller Ketil Bjørnstads angrep på henne i romanen «Åttitallet» for dårlig litteratur.

Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

I romanen skriver Bjørnstad blant annet om en spisode på Aschehougs hagefest - der hovedpersonen står og svaier og tenker på mobberne fra sin egen skoletid - og «den gjentagende sjikanen, de daglige ydmykelsene, som til slutt skaper et så stort press hos offeret at han måtte gå til motangrep.» Og sammenligner Cathrine Krøger med mobberne.

– Liker meg ikke

Krøger vil ikke direkte kommentere karakteristikkene av seg selv.

– Jeg får bare fastslå at han ikke liker meg noe særlig.

– Tenker du at han bevisst kan ha valgt å gjøre dette, for nettopp å slippe å bli anmeldt av deg?

– Vi får bare anta at han ikke har tenkt sånn, men det er jo følgen.

– Han skriver at han ser på deg som en mobber og mener det er snakk om forfølgelse?

– På det må jeg bare svare at det er den samme gamle historien om geniet som føler seg forfulgt. Hvis han ser på kritikere som så uproffe, så betyr jo også det at gode kritikker er like lite verdt som dårlige kritikker, sier Krøger.

Dagbladet Kulturredaktør, Sigrid Hvidsten, har følgende å si til VG om Bjørnstads uthenging av Krøger: 

– En kritiker som gir kritikk må også tåle å få kritikk, og det vet jeg at Cathrine Krøger gjør. Hun har anmeldt litteratur i Dagbladet i mange år, og en av hennes store styrker er nettopp hennes profesjonalitet. Hun er ikke redd for å uttrykke sterke meninger og hun er ikke redd for å tråkke forfatterne på tærne med sine vurderinger. Det er utrolig verdifullt i den lille andedammen som er norsk kulturliv. Og det er utrolig viktig for Dagbladets kulturavdeling. 

«Tuppen og Lillemor»

I romanen raser Bjørnstad videre mot blant annet Morgenbladets Ane Farsethås - som han har like lite til overs for som Catrhine Krøger.

«Henne har jeg like lite lyst til å hilse på som Cathrine Krøger. Det er uvirkelig at jeg skal møte nettopp henne akkurat nå. Etter alle disse årene. Begge to på en gang. De slo seg sammen for å ta meg i 2007. (...) Latteren, hånen og forakten da to av Norges mektigste kritikere holdt boken min opp for publikum på bokmessen i Studenterlunden og forkynte for enhver at dette var landets mest elendige forfatter. De smeltet sammen til et par, til Tuppen og Lillemor, til skoleplassens desiderte dronninger.»

– God markedsstrategi

Ane Farsethås mener Bjørnstad har rett til å ta til motmæle, men ser ikke sammenhengen med Aschehougs hagefest på 2000-tallet, og 80-tallet som er bokens utgangspunkt. 

– Som kritiker mener jeg det prinsipielt er av det gode at forfattere kan ta til motmæle mot anmeldere i offentligheten. At han har rett til det er helt klart. Som journalist er det også lett å se at dette er en ganske god markedsstrategi for boken.sier Farsethås til VG og fortsetter:

–  Jeg ser likevel ikke helt hva Aschehougs hagefest på begynnelsen av 2000-tallet har å gjøre med 80-tallet som er emnet for boken, sier Farsethås. 

– Visste du at du var omtalt i boken på denne måten?

– Nei. Jeg hadde ikke hørt om innholdet i boken før Dagbladets journalist gjorde meg oppmerksom på det. 

Fikk du med deg? Fjorårets beste bøker!

-Kjenner henne ikke

Krøger synes det er er rart at både hun og flere av de andre anmelderne dukker opp i nettopp åttitalls-bindet av serien til Bjørnstad.

– Noe av det han skriver om her, er jo bare for noen få år tilbake. Jeg begynte først for alvor å anmelde for Dagbladet på 90-tallet. Og når det gjelder den Tuppen og Lillemor-referansen: Jeg kjenner ikke en gang Farsethås, sier Krøger.

VG har vært i kontakt med Aschehoug, forlaget som gir ut Bjørnstads serie, og de har foreløpig valgt å ikke besvare VGs henvendelser.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Bok

Se neste 5 fra Bok