Mesterlig historisk opus

Bokanmeldelse: John Williams «Augustus»

«Augustus» – John Williams' roman om Romerrikets første keiser er et mesterlig opus om de dramatiske årene etter
drapet på Julius Cæsar.

Boken utkom i 1972, men i likhet med Williams' mesterverk «Stoner» (og alle historiene fra gamle Rom), har den tålt tidens tann.

Hvem var han, mannen som ble født Gaius Octavius i år 63 f.Kr. og som 36 år senere fikk hederstittelen Augustus av det romerske Senatet?

Romanen består av en mosaikk av stemmer. Her er oppdiktede brev, dagbøker, notater, militære ordrer, politiske dekreter og fragmenter fra fiktive manuskripter. Tekstene er skrevet av Augustus' venner og fiender. I sum tegner de samtidens bilde av mannen som etablerte den lange fredstiden kalt Pax Romana.

Få boktips og ferske bokanmeldelser her!

Romanens første del tar for seg årene rett etter drapet på Julius Cæsar i år 44 f.Kr. Diktatoren hadde selv utpekt adoptivsønnen som sin etterfølger – men å overta makten i Romerriket på denne tiden, var livsfarlig. Mot alle odds evnet den unge herskeren å gripe og beholde makten.

Bokens annen del tar for seg Augustus' styretid, og hvordan hans egen familie bryter sammen.

Romanens gripende tredje del er ført i pennen av den døende Augustus selv. Den syke, gamle keiseren ser tilbake på sitt liv og virke. Verken hans selvbilde eller syn på hendelsene som formet hans liv, stemmer helt overens med det bildet hans samtidige har tegnet av ham i boken.

De er med, alle de kjente navnene fra denne tiden: Cicero og Vergil, Horace og Agrippa, selv Kleopatra og Marcus Antonius.

Dette er ingen lettlest og lettbent sommerroman velegnet for stranden. «Augustus» er en bok for deg som liker bøker som yter motstand og som krever leserens fulle oppmerksomhet. Et vell av navn og tidslinjer kan gjøre det vrient å følge med på kronologien og hvem som konspirerer med og mot hvem.

Som i «Stoner» utforsker Williams menneskelige relasjoner mellom familie og venner, elskere og fiender. Et nav i historien er Augustus' problematiske forhold til datteren Julia.

Les også: Lavmælt mesterverk fra Williams

Augustus kunne nok være en brutal hersker med mange liv på samvittigheten, men hans karakter portretteres mildt og velvillig.

John Erik Bøe Lindgrens oversettelse ivaretar Williams' arkaiske tone på ypperlig måte. Den engelske originalteksten foregir jo å være skrevet på latin (og kanskje gresk), og Lindgrens norske språkbilde har en umiskjennelig klang av marmor og søyleganger.

Er det en «sann» historisk versjon av begivenhetene? I forordet understreker Williams at han har skrevet en roman. Samtidig slår det meg at skjønnlitteraturen kan antyde fortiden like «sant» som et faghistorisk verk.

Sommerkrim: Tom Egeland anmelder sommerkrim med snert!

TOM EGELAND