NY BOK: Berit Reisel er i dag ute med en dokumentarbok som tar et sylskarpt oppgjør med norske myndigheters holdning til jødene etter krigen.

Sylskarpt oppgjør fra Berit Reisel: Bokanmeldelse: «Hvor ble det av alt sammen? Plyndringen av jødene i Norge»

VG:s terninger viser 4 prikker

Berit Reisels dokumentarbok er et sylskarpt oppgjør med norske myndigheters holdning til jødene etter krigen.

Av 

Sindre Hovdenakk

Publisert:

Artikkelen er over ett år gammel

Med boken «Hva visste Hjemmefronten?» satte Marte Michelet høsten 2018 fyr på debatten om den norske holdningen til jødeforfølgelsene under krigen. Berit Reisels bok trekker debatten videre til langt inn i etterkrigstiden.

I vår er det 25 år siden det såkalte Skarpnesutvalget ble nedsatt.

Utvalgets mandat var å kartlegge hva som skjedd med norske jøders eiendommer under okkupasjonen. Utvalget kom i stand ikke minst på bakgrunn av journalist Bjørn Westlies artikler i Dagens Næringsliv om «Det norske jøde-ranet». Artikkelserien var timet opp mot 50-års jubileet for frigjøringen i mai 1945. Som så ofte før ble jødenes skjebne under og etter krigen nedtonet i den offisielle markeringen.

Familien Krasnipolsky i Trondheim, trolig på 1930-tallet. Gode tider mens familien ennå var intakt.

Et av spørsmålene Westlies artikler reiste, var om jødene egentlig hadde fått den erstatningen de hadde krav på etter at nazistene hadde beslaglagt og realisert eiendommene og formuene deres.

Pluss content
Les også

Slik stjal nordmenn fra jødene

Etter at halvparten av de norske jødene ble tvangssendt til Auschwitz, grafset nazistene, NS-medløpere og «gode…

Verkebyllen som den norske antisemittismen utgjorde, var fortsatt til å ta og føle på i 1990-årene. Noe som ikke minst skulle vise seg i Skarpnesutvalgets arbeid, der Berit Reisel representerte Det mosaiske trossamfunn.

Reisels intensjon med denne boken synes å være todelt: For det første vil hun fortelle hvordan hun opplevde arbeidet i utvalget og møtet med utvalgets øvrige medlemmer.

«Dere finner bare det dere vil finne», er blant replikkene hun gjengir.

Mistilliten og motstanden blant de andre førte til at Reisel og historikeren Bjarte Bruland skrev sin egen mindretallsrapport, som ble fremlagt samtidig med flertallets rapport sommeren 1997.

Les også

Omstridte Marte Michelet til kritikerne sine: – Vi kunne ha vært allierte!

Mye i den mye omtalte «motboken» styrker mine konklusjoner, ikke tvert om.

For det andre parallellfører Berit Reisel de norske jødenes erfaringer under og etter krigen med situasjonen i de andre okkuperte landene.

Slik kommer boken også til å handle om kollektiv minneskultur, og vilje til erkjennelse av ansvar i et bredere europeisk perspektiv.

Grepet med å stadig hoppe frem og tilbake mellom disse to innfallsvinklene gjør at boken blir i overkant tunglest og informasjonsspekket. Det samme kan sies om Reisels nitide gjennomgang om de prosessuelle aspektene av det opprinnelige norske erstatningssystemet etter krigen. Samtidig blir det på denne måten tydeliggjort hvorfor så mange i etterkrigsårene ga opp kampen for erstatning i et system som åpenbart ikke tok hensyn til jødenes spesielle situasjon.

Det kan synes som om den norske staten i arbeidet med erstatningsoppgjørene ikke vek tilbake for å ta i bruk bokholderknep til sitt eget beste.

Enda mer opprørende er Berit Reisels skildring av holdningene hun møtte fra flere av de sentrale aktørene i spillet omkring Skarpnesutvalget. Her er det flere høytstående personer som kommer dårlig ut av det, og som Reisel mener motarbeidet henne. Reisels fremstilling virker både veldokumentert og troverdig.

Berit Reisel og Bjarte Bruland under pressekonferansen i forbindelse med overrekkelsen av sin rapport 23. juni 1997.

Berit Reisel og Bjarte Bruland kom likevel ut av denne prosessen som vinnere. Det var deres rapport som ved årtusenskiftet la grunnlaget både for de individuelle billighetserstatningene til norske jøder, for byggingen av minnesmerket ved Akershuskaia og for opprettelsen av HL-senteret på Bygdøy.

Slik kan man si at dette også er historien om en suksess.

Men det er en suksess som etterlater en bitter bismak av at skepsisen til jødene som gruppe fremdeles levde i beste velgående i det norske maktapparatet på 1990-tallet. Lest i sammenheng tegner Marte Michelets og Berit Reisels bøker et dystert bilde av det norske storsamfunnets holdninger til jødene, både under og etter krigen.

En viktig påminnelse samme uke som vi skal markere Den internasjonale Holocaustdagen.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Kjøp boken

Berit Reisel «Hvor ble det av alt sammen?: plyndringen av jødene i Norge»

Norli

349,-
Til butikk
Publisert:

Relaterte artikler

  1. Skyter med skarpt! Bokanmeldelse: Marte Michelet: «Hva visste hjemmefronten?»

    Marte Michelet (43) er en rasende dyktig journalist, en iherdig og observant graver, har et brennende hjerte og en…
  2. Familiene til motstandsfolk vurderer søksmål mot Marte Michelet

    Flere av familiene til motstandsfolk under krigen varsler søksmål dersom Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?
  3. Gyldendals gode navn og rykte står på spill

    Boka «Hva visste hjemmefronten?» er en systematisk forfalskning av historien om Hjemmefronten og de norske jødene.
  4. Sønstebys skjulte opplysning

    Hvorfor er ikke «Kjakans» påstand om at norske motstandsfolk kjente til tyskernes planer om å ta de norske jødene blitt…
  5. Uriktige påstander om et viktig forfatterskap

    Hovedfunnene i boka «Hva visste hjemmefronten?» står like støtt som før. Gyldendal stiller seg bak Marte Michelet.

Mer om

Bokanmeldelse

Litteratur

Andre verdenskrig

Flere artikler

  1. Michelets problematiske metode

  2. Ny Marte Michelet-bok hasteutgis etter massiv kritikk

  3. Karikert debatt om antisemittismens historie i Norge

  4. Marte Michelet-saken: – Slik kan historien holdes unna rettssalen

  5. Ukulturen i idretten må opphøre

Fra andre aviser

  1. Anmeldelse:

    Aftenposten
  2. I 1945 sto familien på bar bakke. Nå beskriver hun hvordan jødene ble plyndret – og en hard kamp for oppreisning.

    Aftenposten
  3. Uprofesjonell journalistikk om Skarpnesutvalgets arbeid

    Aftenposten
  4. At boken vekker reaksjoner, burde ikke overraske noen

    Aftenposten
  5. Faghistorien har sviktet i studiet av det norske holocaust

    Aftenposten
  6. Berit Reisels bok er ikke en journalistisk reportasjebok

    Aftenposten

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no