7 DIKTBØKER Å SJEKKE UT: Her er syv av årets diktbøker du bør sjekke ut, ifølge VGs poesianmelder Arne Hugo Stølan – som blant annet trekker frem Karin Haugan (bildet) og hennes «Nye sonetter ved innsjøen» som avslutter hennes svært sterke poetiske trilogi.

VGs diktanmelder: Her er årets beste diktbøker

Her er en julebukett fra poesiåret 2017!

Arne Hugo Stølan
ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Cecilie Løveid fikk nylig Brageprisen for den sterke diktsamlingen «Vandreutstillinger» – som også ble trukket frem som en av Årets beste bøker av VGs anmeldere – og anmeldt til terningkast 5 i VG tidligere i høst.

Lest? Årets beste bøker 2017

Men dette er bare én av flere spennende poesiutgivelser i år. VGs diktanmelder Arne Hugo Stølan har sett nærmere på noen av dem:

Karin Haugane: «Nye sonetter fra innsjøen»

VG:s terninger viser 6 prikker

Dikt, 70 sider, Gyldendal

Imponerende sorgarbeid: Karin Haugane har skrevet en av årets sterkeste og vakreste diktsamlinger: Et sorg- og forsoningsarbeid som ryster og inngir håp. Diktene viser at forvandlingens mulighet finnes, samme hvor grusomme opplevelser vi bærer med oss.

Haugane har i tidligere bøker og i intervjuer snakket om dikterjegets bakgrunn: Hennes selvopplevde familiedrama der far dreper mor for så å begå selvmord. Tilbake står barna som må leve videre. Også årets samling kan leses som et sjokk- og sorgarbeid som ikke blir hengende ved katastrofen, men som åpner og løfter den inn i et mer konstruktivt rom. Viktige drivere er møtet med kjærligheten, også den erotiske, hos Haugane uttrykt i møtet med en mann kalt Fenn. Diktene om dødsprosessen og minnene om ham er vakre og melodiske, men aldri utleverende.

Lest? Dikt om Mannen og Lothepus går sin seiersgang på Facebook

Haugane er ingen avslørings- eller betroelsespoet. Hun stoler på evnen til å skape sterke poetiske bilder. Naturopplevelser, nærkontakt med dyr, reiseinntrykk og kjærlighet til musikk hjelper også dikterjeget med å bearbeide det vonde.

Samlingen består av 62 urimede Petrarca-sonetter. Hver diktlinje virker gjennomarbeidet. I noen av dem bruker hun innrim og bokstavrim. I andre leker hun med folkevisens sorgmuntre rytme.

Fått med deg: Øyvind Rimbereid ute med nytt langdikt: Les anmeldelsen her!

Årets bok avslutter en dikttrilogi. Et viktig verk i samtidspoesien.

Terje Dragseth: «Epifanier»

VG:s terninger viser 5 prikker

Dikt, 56 sider, Lord Jim Publishing

Hverdagsmagi: Dette er en samling prosadikt full av overraskelser! Nitide beskrivelser av trivielle bilder og hverdagslige hendelser fører oss inn i et stort, uavsluttet opplevelsesrom.

Terje Dragseth har i flere tiår utforsket språk, tenkning og virkelighet på en vital og nysgjerrig måte. Årets samling er kanskje hans mest tilgjengelige til nå. Dessuten har poeten og filmskaperen Dragseth funnet hverandre i et fruktbart samarbeid!

«Epifani» betyr åpenbaring og betegner tekster som avslører nye sider ved situasjoner, gjenstander eller saksforhold. Det er nettopp hva som skjer her: Et rep som henger og flagrer i togdøren. En forvridd dukke på asfalten, under et åpent vindu. Et skrått, appelsinfarget lys over en uoppredd seng.

Poeten fryser hverdagens film. Tekstene blir stillfotos eller stilleben fulle av nyanser og detaljer, og leseren fristes til videre fabuling. Det gjelder også personene i samlingen: De beskrives detaljert gjennom utseende og atferd. Men hvem er de, og hva skjer med dem?

Dersom poesiens oppgave er å utfordre vanens makt, må Dragseth sies å ha lykkes ganske godt.

Sjekk: Her er kjendisenes favorittdikt

Hege Woxen: «Krigeren på fanget»

VG:s terninger viser 5 prikker

Dikt, 70 sider, Tiden

Hverdag og visdom: Gjenkjennelsespotensialet er stort når Hege Woxen beskriver den travle hverdagsmammaens kamp for høyst nødvendig alenetid. Kampen er livsviktig. Hvordan skal det ellers gå med poesien!

Familien bor fint til, i et idyllisk hus omgitt av flott natur. Dikterjeget er relativt fornøyd med livet. Hun hadde utferdstrang og gjorde sine reiser; hun fikk mannen hun ville ha. Hun elsker barna sine. Men hun kommer ikke forbi kjærligheten til skjønnlitteratur og behovet for å utvikle forfatterskapet. Det kreves stillhet og stillesitting til å fornemme diktets ørsmå vibrasjoner!

Woxen graver seg ikke ned i problemene, hun erkjenner og bruker dem poetisk. Gang på gang henter hun overraskende og talende bilder ut av det trivielle og utmattende.

Til våren: Ulrikke Falch skriver bok for unge jenter

Et viktig spor i samlingen er lesningen av andre diktere, bl.a. innenfor østlige tradisjoner.

Det er også noe zen-aktig og stille visdomsfylt i mange av hennes egne dikt. En ettertenksom, dvelende måte å forholde seg til hverdagens begivenheter på.

Noen enkeltdikt blir kanskje i spinkleste laget. Men i sum er dette en fint gjennomført og dønn troverdig diktsamling, uten store fakter, men med mye lun humor og levd liv mellom linjene.

«Glimesteinar», frå islandsk visetradisjon

VG:s terninger viser 5 prikker

64 sider, gjendiktning av Johannes Gjerdåker, samlaget

Ann Jäderlund: «mørker mørke mørkt krystall»

80 sider, Gjendiktning ved Gunstein Bakke og Gunnar Wærness, Samlaget

Fargerike gjendiktninger: Når poesiåret skal oppsummeres, kommer vi ikke utenom to gjendiktninger som begge oppleves både berikende og nødvendige. Så forskjellige de enn er, gir de samlet sett høyst nødvendig bredde og farge til poesifeltet anno 2017.

En gjendiktning av Johannes Gjerdåker er alltid en begivenhet. Denne gangen leverer han en klangfull og spenstig samling gjendiktninger av islandske firelinjersdikt, såkalte «ferskeytla». På Island har folk skrevet slike dikt siden 1300-tallet! Hos oss var en lignende form kjent som «gammelstev». Diktene har faste regler for enderim, bokstavrim og rytme. En betimelig utgivelse, nå som interessen for mer formale sider ved diktet later til å blomstre, etter en periode med mange ordglade langdikt, poetiske betroelser og selvutleveringer.

Terningkast 6 VG anmelder årets Brageprisvinnende roman

De korte, fortettede, rammende diktene sitter som øksehugg i kroppen. Folkelige er de også. Hestehold og kjærlighet, aldring og gudstro finner kraftfulle, pregnante uttrykk.

Ikke mindre spennende er Gunstein Bakke og Gunnar Wærness` flotte gjendiktning av svenske Ann Jäderlunds «mørker mørke mørkt krystallar». Pietetsfylt og lydhørt legger gjendikterne seg nært opp til den svenske originalen fra 1994. Et plastisk, melodisk nynorsk gjenskaper originalens magisk-melodiske diktlandskap. Dette er utitulerte dikt uten enderim, men med en gjennomført rytmisk struktur – fire trokeer pr linje – som maler fram bilde på bilde i poetiske konglomerater, vidunderlig vakre, hemmelighetsfulle, vanskelige å fortolke på noen entydig måte.

Norske bokhandlere: Dette er årets beste bok

For mange nordiske poeter, ikke minst kvinnelige, har Jäderlunds forfatterskap i over 30 år vært et uomgjengelig referansepunkt. En poesi som i sjelden grad insisterer på sin egen virkelighet.

Eivind Sudmann Larssen: «Endehjem».

VG:s terninger viser 5 prikker

Dikt, 68 sider, Cappelen Damm

Tap og fortvilelse: Eivind Sudmann Larssens samling prosadikt beskriver en vond familiehistorie på en uhyre virkningsfull måte. Den er språklig og kompositorisk mesterlig utført.

Ung mann søker ung kvinne og finner henne. Forelskelsens glede og følelsen av at livet er dypt meningsfylt gjør dagene gode. Kvinnen blir gravid, barnet er ønsket. Men vi aner tidlig at lykken ikke vil vare. Som ved et kølleslag forvandles alt når kvinnen og ungjenta dør i en bilkollisjon. Tilbake sitter mannen med lite annet å klamre seg til enn minner og meningsløse etterlatenskaper. Det er som han lever i de dødes nærvær, hører dem, opplever dem. Sorgen gjør livet skjørt, tomt og gjennomsiktig.

Siste bok: Hans-Wilhelm Steinfeld om NRK-bok: – Inneholder alvorlige feil

Her er hver tekst grundig gjennomarbeidet og hvert bilde nøye avmålt. Den nedtonede stilen dirrer av fortvilelse. En vond, melankolsk grunnstemning anslås tidlig. Dikttitler som «Framtidsmuseum» og «Frampek» forsterker anelsen av kommende tragedie.

Så vondt kan livet være. Og så dyktig og følsomt kan det formidles.

Per Jonassen: «Under flammetårnet. Dikt i samling»

VG:s terninger viser 5 prikker

Dikt, 184 sider, Kolon

Viktig poetisk forfatterskap: Han gir ikke ut noen ny samling i år. Men hans tidligere kan fortsatt leses med stort utbytte!

Flere poeter har de siste årene fått utgitt sine samlede eller utvalgte dikt. Ikke alle disse oppleves som like viktige eller aktuelle. Med Per Jonassen er det omvendt: Tiden har arbeidet for hans poetiske praksis. Svært ofte finner han originale sammenhenger og assosiative spor i en innpåsliten og utfordrende hverdag. Og han bruker ingen overflødige ord.

Jonassen er en poet som tidlig fant sitt språk og sin stil. Diktene har gjerne korte eller relativt korte linjer, klare strofiske inndelinger og en konsekvent bruk av bilder som utfyller hverandre og utvikles mot et sluttpoeng. Her er også betydelige doser mørk humor.

Diktene rommer både den fortvilte gapskratten, den dystre ettertanken og det mildt overgivne smilet. Dette er gjennomtenkt poesi, opptatt av sosiale relasjoner og politiske krefters spill mer enn metafysikk og det hinsidige. Jordnære dikt på den fruktbare måten. Ikke den traurige.

Fått med deg? Sjekk VG-anmeldernes favorittbøker fra 2017:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder