PRISVINNER: VGs anmelder mener det er oppsiktsvekkende og uforståelig at Elin Cullheds roman vant den høythengende Augustprisen i fjor.

Uforståelig at denne boken er kåret til årets beste i Sverige

Det mest oppsiktsvekkende ved svenske Elin Cullheds roman om Sylvia Plath, er at hun vant Augustprisen for årets beste svenske roman for den.

Publisert:
Artikkelen er over ett år gammel
VG:s terninger viser 3 prikker

Ekteskapet mellom de to stjernepoetene Sylvia Plath og Ted Hughes er et av litteraturhistoriens mest omtalte.

I løpet av de snart seksti årene som har gått siden Plath i 1963 tok sitt liv i en alder av tretti år – hun stakk hodet inn i gassovnen på kjøkkenet mens barna sov – har utallige bøker og avhandlinger blitt skrevet om henne.

I likhet med andre «unge døde» kunstnere, har myten om Plath vokst seg større enn hennes forfatterskap. 

Hva kan så den relativt ferske svenske forfatteren Elin Cullhed tilføre denne gjennomanalyserte historien i romans form?

Cullhed har hevdet hun ble besatt av Sylvia Plath da hun selv forsøkte å skrive med småbarn og forfattermann i huset. En ikke ukjent kilde til konflikter, slik det også var for Plath og Hughes, som på kort tid fikk to barn og måtte sjonglere dyrebare arbeidstimer med bleieskift og våkenetter.

Forfatteren innleder romanen med en leseranvisning: «Skal ikke leses som en biografi.» 

Det er vel og bra, men lar det seg gjøre?

De ytre rammene stemmer med virkeligheten. Alle steder, tidspunkt og karakterer er hentet fra biografiske kilder. Påfallende nok mangler romanen kildeopplysninger. De fleste karakterene er riktig nok døde, men ikke alle. For eksempel Plath og Hughes' datter, Frieda.

VOKSENDEBUT: Elin Cullhed (f. 1983) ble vinner av Augustprisen 2021 for romanen «Eufori» som er hennes første roman for voksne. Boken er nå på vei ut i hele 24 land.

Fra før er det godt kjent at Frieda Hughes har ytret seg kritisk til det hun har karakterisert som «misbruk» av historien om hennes mor og far.

Det er mildt sagt ikke spesielt originalt å skrive en bok om Plath. Det finnes allerede flere romaner og filmer med samme tematikk. Således er det ganske uforståelig at denne romanen ble kårets til årets beste svenske under den prestisjetunge Augustprisen. Cullheds norske forlag, Gyldendal, utga Kate Moses' «Overvintring» for noen år siden. Også det var en roman om Plaths siste leveår.

Hos Cullhed er det Plath som selv fører ordet. «Eufori» er en rasende jeg-fortelling om en kunstner som gradvis bryter sammen og blir mer og mer manisk og besatt.

Les også

Her er en deilig bok som er utrolig fin å lese ved årsstart i en pandemi

Her er en deilig bok som er utrolig fin å lese ved årsstart i en pandemi.

Åstedet er en liten landsby i Devon, dit Plath og Hughes flyttet for å skape seg et hjem i en gammel prestebolig. Språket er direkte og sanselig:

«Ja, for det er sånn jeg er, tenkte jeg og smilte en gang til, djevelsk. Jeg er en hysterisk kvinne. Mannen min knuller angsten ut av meg.»

Romanen følger Plath i hennes indre og ytre kamp. Det handler om å være mor og ektefelle, skrivende kvinne, begjærsobjekt og kunstner-ego. Språket henter inspirasjon fra Plaths dagbøker, brev og diktning.

Etter hvert som Plaths desperasjon vokser, blir også teksten mer hysterisk, voldsom og rebelsk. Cullhed kan skrive, ingen tvil om det.

Spørsmålet jeg sitter igjen med er likevel dette: Trenger verden denne romanen?

Det korte, brutale svaret er nei.

Mitt klare råd: Gå heller direkte til Plaths roman «Glassklokken», hennes dagbøker, brev og dikt. Da kan følgende berømte linjer lyse mot deg: «Å døy / er ein kunst som alt anna. / Eg gjer det uvanleg godt.»

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no