Bokanmeldelse: Brutalt og sadistisk fra Sameland
Ann-Helén Laestadius’ «Stjålet» er en effektivt fortalt historie om sadistiske reindrap og dyptliggende konflikter i Sápmi.
Svenske Ann-Helén Laestadius har fått mye positiv oppmerksomhet for denne romanen i hjemlandet.
Blant annet ble «Stjålet» kåret til årets bok av medlemmene i Bonniers Bokklubb. Tidligere har Laestadius skrevet for barn og ungdom, og det er lett å se også i denne voksenromanen.
Fortellerperspektivet er lille Elsa sitt. Når handlingen begynner er samejenta ni år gammel, og på vei for å se til reinkalven Nástegállu som er hennes helt egen.
Men et sjokkerende syn møter jenta. Kalven er brutalt slaktet, og Elsa får også øye på gjerningsmannen. Robert Isaksson er en skremmende og brutal type, og Elsa blir så redd at hun ikke tør å fortelle foreldrene sine hva hun har sett. Men hun får med seg en liten bit av øret til Nástegállu som hun gjemmer på lenge.
Med dette utgangspunktet ruller forfatteren opp en fortelling om de århundrelange konfliktene mellom samer og etniske svensker, konflikter som selvsagt også har paralleller i Finland og Norge.
Fått med deg? VG kårer: Årets beste bøker 2021
Vi får et tydelig tegnet portrett av den lille familien til Elsa, med far, mor, bror og besteforeldre like i nærheten. Også venninnen Anna-Stina og den store nabogutten Lasse er viktige personer i Elsas liv. Når Lasse dør på tragisk vis, er det med på å forsterke følelsen av ensomhet hos Elsa.
Flere sadistiske reindrap følger, konfliktene eskalerer og spenningen i lokalsamfunnet øker. Laestadius er god til å fremstille et lite barns store tanker og frykt, og ikke minst den maktesløsheten man kan oppleve i små, isolerte samfunn.
Men personkarakteristikkene ellers er en smule melodramatiske, på kanten til det karikerte.
Mennene i Elsas familie er jevnt over tause, skulende og handlingsorienterte, mens kvinnene holder på å koke over av frustrasjon og tilbakeholdte følelser. Denne tendensen til å overforklare er noe som også trekker ned handlingen for øvrig.
Forfatteren har i tillegg funnet plass til å minne om hvordan klimaendringene og kortsiktig gruvedrift er med på å ødelegge for reindriften og dermed samenes livsgrunnlag.
Handlingen starter i 2008, og fortsetter ti år senere. Elsa er nå ferdig med videregående skole, og har flyttet hjem igjen. Hun vil drive med rein selv, og kommer på sporet av bevis for den bestialske reinjakten til Robert Isaksson og kameraten hans Petri Stålnacke. Det bygger opp til ny konfrontasjon i lokalsamfunnet, Elsa opplever seg truet på livet av Robert og føler samtidig skyld for aggresjonen hun opplever at vokser på alle kanter.
Ved hjelp av litt abrupte virkemidler klarer Laestadius å sy sammen en avslutning som kan oppleves som harmonisk og forsonende.
«Stjålet» fungerer nok best som ukomplisert sosialrealisme, nærmest et politisk innlegg i kampen for samenes rett til å fortsette sitt tradisjonelle liv.
Men også portrettet av unge Elsa er noe som leseren vil huske lenge.
Anmeldt av: Sindre Hovdenakk
