FREMTIDSDYSTOPI: Handlingen i Bjørn Vatnes nye roman er lagt til Ålesund noen tiår frem i tid - etter at verden har gått fullstendig av skaftet. Foto: Alexander Worren

Bokanmeldelse: Bjørn Vatne: «Nullingen av Paul Abel»

4 av 6

Tankevekkende og interessant fremtidsdystopi fra norske Bjørn Vatne som ikke når helt opp til de virkelige godbitene i sjangeren.

  • Gabriel Michael Vosgraff Moro

I Bjørn Vatnes andre roman siden debuten med «Slik skal vi velge våre ofre» fra 2015, går han rett inn i to av samtidens mest brennende temaer: klimakrisen og teknologisk overvåkning.

les også

Forfatteren av «Dødevaskeren»: - Jeg risikerer mitt liv

Handlingen i boken foregår i Ålesund noen tiår frem i tid, etter at verden har gått fullstendig av skaftet. I tråd med alle fremtidsprognoser er kloden i dyp krise; det dyrkes kaffe i Tyskland og vin i Danmark, i Nederland brister demninger og titusenvis omkommer i en apokalyptisk oversvømmelse. Dommedagsprofetene av i dag har fått rett: Undergangen er nært forstående.

I Norge har resten av oljepengene blitt brukt til å utvikle den såkalte sjalken, et avansert nettverk mellom menneskers bevissthet, som i sin mest avanserte versjon er implantert utenpå hjernebarken. Teknologien gjør det mulig å være påkoblet en konstant strøm av informasjon, bilder og sansninger.

les også

Mesterlig! Bokanmeldelse: Gaute Heivoll: «Estragons historier: Rottefangeren fra Sorø»

Men teknologiske fremskritt har sin pris. Etter mange år med politisk uro i en tid som krever ekstraordinære tiltak, bestemmer det radikale miljøpartiet Pan-etisk forbund seg for å hacke den norske sjalken og gjennomføre statskupp. Ved hjelp av hjernevaskingen den kollektive strømmingen muliggjør, er Norge snart forvandlet til en diktatorisk miljøstat, en slags grønn stalinisme der troen på allnaturen og økologisk holisme, trumfer individets frihet og tenkning.

Men den avsatte professoren i marinbiologi, Paul Abel, gjør motstand. Han unnslipper sjalkens mentale herjinger fordi han lenge har vært trofast mot en eldre håndholdt versjon som lett lar seg koble fra. Hans kone, juristen Astrid, blir på sin side en betrodd dommer i dette vidunderlige nye Norge.

Fortalt i tredjeperson veksler romanen mellom synsvinklene til de to ektefellene. Paul kjemper en intens kamp nederst på rangstigen i et stadig mer klassedelt samfunn av rettroende og avvikere, inndelt etter et avansert poengsystem basert på borgernes «etiske» handlinger.

To klassikere klinger med i Bjørn Vatnes satiriske øko-teknodystopi: Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden» og George Orwells «1984». Vatne har konstruert en fascinerende verden, filmatisk som en tv-serie på Netflix, og tegner opp en lettere karikert, men ikke utroverdig fremtidsvisjon.

les også

Maja Lundes historie om et helt år på den tyske bestselgerlisten

Den satiriske undertonen gjør dessverre at avstanden til karakterene til tider oppleves som stor, noen som igjen legger en demper på innlevelsen i Paul Abels smerte. Særlig dialogene er ofte på nivå med en middels god krim.

Forfatteren har en hang til sterke språklige bilder, og Paul og Astrid fremstår mer som typer enn mennesker av kjøtt og blod. «Nullingen av Paul Abel» er derfor bedre som idéroman enn skjønnlitterær prosa à la Margareth Atwoods høylitterære dystopier.

Alt i alt er romanen likevel et interessant tankeeksperiment som forhåpentligvis ikke går i oppfyllelse.

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder