Guttebok om apokalypsen: Bokanmeldelse: Tom Egeland: «666»

Det handler om selve jordens undergang. Men særlig spennende blir det likevel aldri.

Tom Egelands litterære karakter, albinoen Bjørn Beltø, må sies å ha gjennomgått svært mye i de i alt ti bøkene der han tidligere har hatt hovedrollen.

Men det spørs om noe overgår skjebnen hans i den nye thrilleren «666». Denne gangen blir han nemlig utropt til selve Antikrist, intet mindre!

Som erfarne lesere av Tom Egelands bøker vet, har forfatteren en særdeles utviklet sans for religion, myter, mysterier og esoterisk tankegods i sin alminnelighet.

Denne gangen er det bibelens verden vi skal til, nærmere bestemt Johannes’ åpenbaring.

Denne teksten har jo i mange hundre år vært populært lesestoff for alle undergangsprofeter og dyrkere av det mørke her i tilværelsen.

Skildringen av armageddon, jordens undergang, er en heftig litterær opplevelse som har inspirert alt fra middelalderens kunstnere til dagens death metal-band.

Det var vel bare et spørsmål om tid før også den maurflittige Tom Egeland ville kaste seg over teksten.

Og bokens tittel, «666», henspiller altså på Dyrets tall, også det hentet fra Johannes’ åpenbaring!

Den stadig uheldige arkeologen Bjørn Beltø får, under dårlig skjulte trusler mot hans datter Angelinas liv og helse, i oppdrag av noen skumle menn å finne originalmanuset til Johannes’ åpenbaring.

Det er en oppgave som i sin natur er helt umulig å løse, skulle man tro.

Men se om ikke Beltø likevel gjør et hederlig forsøk.

Han oppsøker teologer, forskere og gamle bibliotek, noe som gir forfatteren anledning til å øse av sine tilegnede kunnskaper om bibelhistorie generelt og endetidsforestillinger spesielt.

Les også

Tom Egeland kontaktet forlaget: – Bjørn Beltø dør med meg, og han forblir albino

Først himlet han med øynene over Roald Dahl-endringene. Så ble det fullt alvor for Tom Egeland – som nå sikrer seg en…

Mange lesere liker denne siden av Egelands bøker spesielt godt, og til en viss grad lar også jeg meg imponere over denne store formidlingsgleden.

Selv om den kan bære preg av noe oppramsende og overdrevet.

Bokens største problem ligger imidlertid i selve thrillerhåndverket. Én ting er at de fleste personene vi presenteres for er ganske enkelt tegnet. Det trenger ikke være noe stort problem i denne sjangeren.

Men de slemme er ikke bare slemme, de er rav ruskende gærne religiøse fanatikere, som med Johannes’ åpenbaring som dreiebok og et vulkanutbrudd som redskap vil utslette hele jorden for å komme Guds vilje i møte.

Og i tillegg har de altså kommet frem til at det er Bjørn Beltø som er Antikrist.

Det låter jo ganske skummelt, men likevel er alt som ligner actionscener skrevet fullstendig uten energi eller temperatur. De slemme blir tatt, og de snille vinner til slutt.

Akkurat som i en god, gammeldags guttebok.

Det er som om Tom Egeland vil skjerme leseren mot å bli ordentlig skremt. Unektelig litt underlig av en thrillerforfatter. Hadde enda boken vært morsom, men dét er nok heller ikke Egelands sterkeste side.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk