Franske Valérie selger aller mest i Norge: − Livet er totalt forandret

Forfatteren bak årets mest populære bok «Å vanne blomster om kvelden» har selv en kjærlighetshistorie som kunne blitt en roman: Historien om hvordan hun møtte sin 30 år eldre stjerneregissørmann.

– Ja, det er helt sant. Det kunne blitt en roman, ler Valérie Perrin som møtte den anerkjente filmregissøren Claude Lelouch da hun var 39 år og han 69 år.

Hun hadde skrevet en sidesak om filmene hans i forbindelse med et intervju en journalistvenninne gjorde med Lelouch for et magasin da en plass i Deauville skulle kalles opp etter filmregissøren – som har vunnet Oscar og Gullpalmen i Cannes for filmen «En mann og en kvinne» (1966).

– Han leste det jeg skrev om filmene hans, og likte det godt. Så en dag ringte han meg.

Nå er hun 55, han er 84 år. Hun har to barn fra et tidligere forhold, han har fem ekteskap bak seg og til sammen syv barn. Paret bor sammen i et hus på toppen av Montmartre i Paris.

– I utgangspunktet kan man jo ikke forestille seg å ha en kjærlighetshistorie med en som er så mye eldre. Da jeg møtte ham var jeg 39, og han 69 år – og jeg tenkte: Det går jo ikke. Men veldig fort skjønte jeg at alder ikke betyr noe som helst.

– Noen kan være gamle i hodet når de er 20 år, andre kan være unge når de er gamle – slik som min ektemann. Han er veldig ung til å være 84 år. Han skaper, er til stede i livet og har en ungdommelighet som en 14-åring. Fysisk sett er han mye sterkere enn meg. Jeg vet ikke hvordan han gjør det.

– Han får meg faktisk til å tenke på Asterix som har denne kraften i seg selv om han er liten. Jeg føler overhodet ikke at jeg er sammen med en som er mye eldre, forteller Perrin.

VG snakker med henne via tolk under hennes første Norgesbesøk i forbindelse med boken «Å vanne blomster om kvelden» som har tatt norske lesere med storm.

Romanen er den boken som har solgt desidert mest så langt i år, faktisk dobbelt så mye som neste bok på listen. Opplaget har rundet 60.000 eksemplarer.

– Dette er et salgseventyr uten sidestykke. Valerié Perrin har til og med solgt bedre enn det Lucinda Riley har pleid å gjøre, og hun er jo tiårets mestselgende oversatte forfatter, opplyser markedsdirektør Knut Gørvell i Cappelen Damm.

Les VGs anmeldelse av boken her: En deilig bok!

Boken ble også årets mest solgte bok i Italia i 2020, i hjemlandet Frankrike er den solgt i over én million eksemplarer – og den utgis nå i 30 land.

– Jeg blir like rørt hver gang jeg går til topps i et nytt land, og det som rører meg aller mest er boksigneringer der det er en kø av folk som vil møte meg. Det går innpå meg! Livet mitt er totalt forandret siden boken kom ut i 2019, forteller Valérie Perrin.

Fra å være en forholdsvis ukjent forfatter, er hun nå en forfatter som har flere reisedøgn enn hjemmedøgn – og som akkurat har kjøpt seg en villa i Bourgogne.

– Nå vet jeg at jeg sannsynligvis kan leve resten av mitt liv som forfatter, yrket jeg ser på som det aller vakreste. Det er noe magisk ved det: Jeg sitter og skriver denne boken innenfor mine fire vegger, i mitt lille hus. Det er som å ha en hemmelighet – og plutselig snakker alle om den.

– Det er et mirakel og et eventyr, sier Perrin.

I boken møter vi Violette som er gravlundsvokter i en liten landsby i Bourgogne – der forfatteren selv også er oppvokst.

Violette vanner blomster og steller alle gravene – og er flink til å trøste. Hun bærer også på en stor sorg selv, og Valérie Perrin forteller at hun får mange tilbakemeldinger fra folk som mener boken og livet hovedpersonen Violette lever, har hjulpet dem til å komme over en sorg.

– Det handler om å leve et enkelt liv, pusle med hagen, fore kattene, nyte en kopp te, litt portvin eller en duft. Det er et motstykke til masseforbruk og høye krav, forteller Perrin som selv er opptatt av de små tingene i livet.

– Nå er ikke jeg Violette, og hun er ikke meg. Men også for meg er det de små hverdagslige tingene som utgjør selve livet: Få en klem, smake på en god pasta eller duften av en parfyme. Alt dreier seg ikke bare om å ha mer, få mer.

– Dette håper jeg å kunne gi videre til leserne mine, sier Perrin.

Ideen til romanen «Å vanne blomster om kvelden» kom til henne helt ut av det blå.

– Jeg sto ved graven til foreldrene til min mann på liten kirkegård i Normandie. Plutselig slo det meg bare: Finnes det noe sånt som kirkegårdsvoktere? Sånn fikk jeg tanken om Violette. Hun kom til syne – rett og slett med portvinsglasset i hånden.

Litt etter litt gravde hun frem personene og historiene i boken som nå får lesere over hele verden til å gråte.

– Jeg gråt selv også under skrivingen, forteller hun og tar den siste slurken av sin norske espresso.

– Jeg gråt over det mørke og triste, men samtidig kjente jeg på en enorm glede over å åpne datamaskinen hver morgen og møte Violette der hun bor.

Nå skal vi snart få se Violette på TV-skjermen på en av de største strømmetjenestene. Perrin kan ikke avsløre for mye, men sier at en kjent fransk manusforfatter er i gang med det som blir en fransk-italiensk TV-serie-produksjon.

– Det er ikke ektemannen min, altså, men jeg kan ikke fortelle mer nå. Det blir også en fransk skuespiller i hovedrollen som Violette.

Psst! Neste år kommer hennes bok «Trois» på norsk.