-Å skrive er det kjedeligste jeg vet

Anne Holt snakker ut

FRANKFURT (VG) Anne Holt (45) kan ikke fordra å skrive bøker.

Lena Storvand
ARTIKKELEN ER OVER 16 ÅR GAMMEL

- Hadde jeg vært ordentlig rik, hatt 100 millioner kroner, hadde jeg ikke skrevet en tøddel! konstaterer Anne Holt lattermildt.

Altså; for at dette skal bli helt riktig: Å få ideen til en bok, er morsomt. Å klekke ut plottet, er en fryd. Å jobbe frem disposisjonen likeså. Men så er det jammen slutt på moroa.

- Jeg liker å juge, men jeg liker ikke å skrive. Å skrive er det kjedeligste jeg vet. Det er noe dritt! Men, som jeg pleier å si, det er godt betalt.

Holt, som har gitt ut ti bøker på elleve år, har for lengst funnet sin skriverytme: Plottet på høsten, skrive på våren.

- Så høstene mine er fine, våren er noe dritt, gliser hun.

Holt er i perlehumør. Det har strømmet på med strålende anmeldelser av hennes nye Hanne Wilhelmsen-bok, «Sannheten bortenfor». Hun lever et behagelig liv på Den franske riviera med kone og barn.

Hun har knapt gitt et intervju på tre år («min erfaring er at de fleste forfattere - med noen spektakulære unntak - ikke liker å intervjues. Og, med fare for å virke kokett, det er en grense for hvor interessant jeg er for det offentlige Norge»), og vet hun har rykte på seg for å være grinete og tverr. Men her sitter hun snakkesalig og glad på en enkel restaurant i Frankfurt. Forlaget har fått viljen sin: Anne snakker, og hun synes det er greit.

Ikke Orderud

I «Sannheten bortenfor» blir fire personer - tre familiemedlemmer og et annet menneske - funnet drept i en leilighet. Arveoppgjør, forfalskede underskrifter og nakenbilder er noen av ingrediensene. Men Holt sier hun ikke har skrevet noen «Orderud-bok», og at hun ikke tar stilling til den saken.

- Det jeg har vært opptatt av, er at forfattere både har rett, og nærmest en plikt til, å la seg inspirere av det som skjer i samfunnet. Krimbøker beveger seg i dette grenselandet, og det tror jeg er en av faktorene som gjør slike bøker så populære.

Holt fikk ideen i begynnelsen av 2002:

- Hva om det tilfeldige faktisk er helt tilfeldig? Alt kan peke i en retning, men tenk om en tilfeldighet er den egentlige årsaken. Sannheten er kanskje ikke sånn som alt tyder på i enkelte saker, man skal være veldig forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner, forklarer forfatteren om boken.

En work-shop med fire gode venner benyttet Anne seg av i arbeidet med «Sannheten bortenfor».

- Vi satt en hel dag og var ekstremt konstruktive. Mye av det vi drodlet frem, har jeg tatt med.

Rett over nyttår pleier Anne Holt å gjøre følgende klart: En god idé, hele grunnrisset for boken, og de ti siste sidene.

- Jeg prøver å bli ferdig med det meste til rundt 17. mai, og så tar jeg meg fri til midten av august. Så du ser, det er plass til veeeldig mye fritid.

Fritid er grovt undervurdert i vårt samfunn. Jeg er nå i min 14. ferieuke! knegger hun.

- Faren min har vært pensjonist i et par år. Nå forstår han ikke hvordan han har hatt tid til å jobbe.

Sove, bade, være sammen med venner, med kone og barn, gå på kafé - det er ikke vanskelig å fylle fritiden for Anne.

- Det er klart man heller vil gjøre slike ting enn å jobbe. Tid, sier Anne, - og nå er jeg veldig alvorlig, altså - tid er det mest fantastiske pengene har gjort for oss; vi kan kjøpe oss tid. Tine har tatt to års permisjon for å være hjemme med babyen, og jeg skal ha et halvt, eller et helt år.

Nå for tiden gjesper Anne og Tine seg gjerne i seng ved ti-tiden.

- Jeg lever et ekstremt kjedelig liv, oppsummerer hun tilfreds.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder