Ufin Elling lufter penisen

HAMBURG (VG) - Etter dette kan jeg vel ikke vise meg i frakk, flirer Ingvar Ambjørnsen.

ARTIKKELEN ER OVER 20 ÅR GAMMEL

Men før ytterligere Elling-avsløringer bringer VG en oppdatering på forfatterens forfatning - så å si i folkeopplysningens ånd: Ja da, han drikker fortsatt rødvin («i dag tok jeg et glass tidligere enn vanlig»). Han sliter fortsatt med angst («men ikke depresjoner»). Han trapper kraftig ned på røykingen («før røykte jeg fra morgen til kveld, nå røyker jeg ikke før kvelden kommer»). Han har nok penger («selv om kemneren tar det meste, og uansett kan du jo ikke annet enn å spise og drikke deg full for kronene»). Og han liker seg som vanlig best hjemme («hvorfor reise så langt når det er så mye fine reiseprogrammer å se på TV, jeg er veldig gæern sånn, vil helst bare sitte her og rote»).

Ute på tur

Ambjørnsen holder seg hovedsakelig i nabolaget i Hamburg. Mens hans romanfigur Elling billedlig talt er skikkelig ute på tur i «Elsk meg i morgen». Ikke bare føler han det påtrengende naturlig å lufte penis under frakken. Han blir også meget opphisset av frakkestoffets gnissing mot kjønnsorganet. I en periode har han også slett personlig hygiene, lyver mer enn noensinne, og er engstelig for at han kan være pedofil. Dessuten treffer han en dame . . .

- Ingenting ville være lettere enn å lage en bok full av gags, men det ville vært selvmord for hele prosjektet, sier Ambjørnsen.

«Elsk meg i morgen» er fjerde bok om Elling. De tre foregående, «Utsikt til paradiset», «Fugledansen» og «Brødre i blodet», er til sammen solgt i ca. 100 000 eksemplarer. I tillegg kommer et betydelig salg i bokklubb. Bøkene er også ute i Danmark, Tyskland og Israel.

- Det har aldri vært snakk om at det skulle gå godt for Elling. Men jeg syntes det var vanskelig å vite hvor langt jeg skulle kjøre ham, medgir Ambjørnsen.

- Han er illeluktende, sprengkåt og ufin.

- Ja, nå er det slutt på de vare damedrømmene, nå er pornofilmene plugga inn.

- Ålreit

- Hvordan var det å dra ham ut i skikkelig elendighet?

- Nei, detvar en ålreit følelse det, når jeg først kom i gang. Men dette var en vanskelig bok å skrive. Det vanskeligste var å finne en kvinnefigur som med en viss sannsynlighet skulle si ja til å ta en kaffe med ham.

- I en scene trær han en brukt dametruse over hodet, deretter henger han en truse som vimpel på sin erigerte penis. Hvor tar du det fra!?

- Det? Her i Hamburg har du omtrent 900 sånne talkshowprogrammer om hva slags sex folk liker og ikke liker. Du har programmer hvor folk sitter helt streite i underbuksa og med en truse på hodet, og intervjueren kommenterer at dette er skikkelig rock'n'roll. Jeg får masse ideer gjennom fjernsynet. Der så jeg en arbeidsledig jente som hadde investert 50 tyske mark i truser. En liten annonse om at hun solgte brukte truser.

Nå har hun tjent så mye at hun har kjøpt seg leilighet.

- Brukte truser!?

- Ja, som hun sendte ut i pene esker. Digre stabler. Og det var naturligvis spesialpriser, de billigste var vel ettdøgns. Hun tjente penger bokstavelig talt ved å sitte på ræva.

Luksusproblem

Tre år er gått siden forrige Elling-bok. Det måtte til.

- Det er et luksusproblem, altså, men det var så mange lesere som dreiv og blanda seg opp i hvordan det skulle gå med Elling. Det har nærmest blitt to Elling-skoler som dro i hver sin retning: Den ene ville at det skulle gå bra, den andre ville at det skulle gå skikkelig ille. Folk på gata - ikke her, men i Norge, har kommet bort til meg, tatt meg i hånda og sagt at det er så hyggelig at det går bedre med Elling for tiden. Det er klart de blir lei seg nå, men . . .jeg måtte bruke tid på å feste grepet. Bestemme at det var jeg som var sjefen.

Forfatteren har opplevd at bøkene leses som et oppgjør med sosialdemokratiet.

- Men det er en ting jeg ikke har tenkt på i det hele tatt. For meg har det vært en sånn psykoekspedisjon. Personer som Elling finnes i alle regimer. Men på mange måter avsluttes denne serien realistisk: Oslo kommune har sørget for å legge ned en masse steder, så sånne grensetilfeller som Elling er overlatt til seg sjøl. Jeg leste om et nabolag som måtte ta seg av sånne. Der bodde det folk som ikke klarte å gjøre innkjøp sjøl, naboene måtte ta affære, få dem i dusjen, se å få bytta på dem. Dette var folk som var voldelige både mot seg sjøl og andre. Boka er faktisk et rimelig riktig portrett av Oslo på slutten av dette årtusenet.

- Du har sagt at alle har en bit av Elling i seg. Tror du folk vil vedkjenne seg hans trekk nå?

- Han kan ha blitt så ekkel at folk ikke vil ta seg av ham - og at de skammer seg over at de føler det sånn.

- Har vi lest om Elling for aller siste gang?

- Man skal aldri si aldri. Men jeg tror det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder