FRI: Lars Saabye Christensen føler seg fullstendig fri etter å ha skrevet historien om sin farmor og sin far – og seg selv i lys av dem. «Min kinesiske farmor» får i dag terningkast 6 i VG – og anmelderen kaller den en «lysende perle». Boken kommer i salg 11. september. Foto: Maud Lervik

Romanen Lars Saabye Christensen aldri klarte å skrive

Nå forteller Lars Saabye Christensen (66) historien han har villet skrive siden han ble forfatter, men som han aldri klarte å skrive.

Av 

Camilla Norli

 og 

Maud Lervik (foto)

Publisert:

Ikke før nå.

Ikke før han i fjor tok farvel som forfatter i romanen «Byens spor 3: Skyggeboken». Og ikke før tiden var inne, eller ute. Alt ettersom hvordan man ser på tiden.

– Det er en liten bok jeg har gått og tenkt på i veldig lang tid, nesten like lenge som jeg har vært forfatter. Det er sikkert mange forfattere som har det sånn, at vi går rundt med et bilde av noe vi har lyst til skrive, men er redde for å gå løs på.

For Saabye Christensen var det et bilde av hans egen farmor. Hans danske, eller som han likte å kalle henne, hans kinesiske farmor Hulda Christensen som i 1905 alene la ut på den lange reisen til Hongkong for å bo sammen med sin ektemann Jørgen som hadde fått jobb der.

Historien skulle bli hans beste roman. Men han utsatte den hele tiden. Eller turte ikke å skrive den.

– Det kan godt hende at jeg ikke klarte. Kanskje er det sånn at denne historien har vært viktig å ha i bakhånd. Den har vært som en slags motor. Den har drevet meg.

Redd det var for sent

Til uken kommer boken «Min kinesiske farmor» ut. Det ble ikke en roman, men en sakprosabok – eller rett og slett en liten selvbiografi.

SELVPORTRETT: Uten at han visste det, ble boken om farmoren Hulda og faren Mogens også en selvbiografi. «En nøkkel inn til Lars Saabye Christensens øvrige forfatterskap», skriver VGs anmelder om boken. Foto: Maud Lervik

– Ja, akkurat det kom litt overraskende på meg. At jeg gjennom min farmors lys, eller i skyggen av min farmor, har skrevet en liten selvbiografi. Det var egentlig ikke meningen å ta plass i det hele tatt, men det måtte bli sånn. Jeg har vært urolig for at jeg ikke skulle få fortalt denne lille historien, og jeg har lurt på om det var for sent.

– For sent?

– Ja, at jeg har utsatt den for lenge. For hele veien har jeg tenkt: Jeg skal bare skrive en roman til, så skal jeg ta den.

«Sånn sett er alle mine romaner utsettelser», skriver han et sted i «Min kinesiske farmor».

Altså var store romaner som både «Beatles», «Halvbroren» og «Byens spor» bare utsettelser?

– Jeg har hatt den følelsen ja. Men jeg tror ikke det har vært negativt. Det har heller vært en inspirasjon.

Farmoren var en viktig person i Lars Saabye Christensens liv. Hun fikk også stor betydning for det livet han valgte å leve: Forfatterlivet.

– Det er noen mennesker man knytter seg til som barn, som man kanskje allerede da skjønner har noe som er viktig for deg. Man vet ikke hva det er, man bare aner det. Det opplevde jeg med denne rare farmoren min som jeg bare traff noen få ganger i og med at hun bodde i København. Og det viste seg jo å være riktig. For jeg innbiller meg, eller jeg vet, at noe av min skrivelyst ble tent i møte med farmor.

Tvang seg selv til å ikke dikte

Hun har dukket opp i forfatterskapet hans tidligere, blant annet som en klar inspirasjon til Den Gamle i «Halvbroren».

Les også: Virkelighetens «Halvbroren»

– Farmor har satt direkte og indirekte avtrykk. Hun hadde noe eventyrlig over seg, noe som ikke bare vekket min nysgjerrighet og beundring, men også min kjærlighet.

I LYSET FRA FARMOR OG FAR: Boken «Min kinesiske farmor» blir på mange måter Lars Saabye Christensens egen lille selvbiografi – skrevet i lyset av farmor Hulda Christensen og faren Mogens Hjort Christensen. Foto: Maud Lervik

Han satte seg en klar begrensning da han begynte å jobbe med denne boken: Han fikk ikke lov til å dikte!

– Hvis man sier at jeg avsluttet en fiksjonsverden i siste bind av «Byens spor», så gikk jeg inn i denne verdenen utelukkende med de papirene og dokumentene jeg hadde til rådighet. Det jeg hadde i skuffen og i min egen hukommelse skulle være utgangspunktet for teksten. Jeg skulle ikke dikte. Jeg ville ganske enkelt se hvilken plass jeg hadde i en større sammenheng: Slekt. Hvilke livsløp førte frem til meg.

Han opplevde at de begrensningene han ga seg selv, skapte en frihet. Samtidig som de røde trådene i hans forfatterskap nøstes helt opp: For det var i notatbøker han fikk av sin farmor, at han begynte å skrive ned adresser i byen og sine første dikt.

– Hvorfor blandet jeg dette allerede da? Byen, adressene og diktene. Det er jo ikke sånn at man som 11-12-13-åring legger planer. Men jeg ser jo nå at det finnes en voldsom mening i det, i hvert fall for meg. Det er nesten skremmende. På den måten kom byen veldig tydelig frem for meg, og ja:

– Adresser og poesi. Det er jo meg. Det er det jeg har brukt i forfatterskapet mitt fra dag én.

DIKTBOK: Det kommer også liten bok til i Saabye Christensens ånd i høst, en liten diktbok som heter «Byens bokstaver».– Det er noen små dikt om denne byen her. Jeg holder meg i strøket, smiler han. Foto: Maud Lervik

Holder seg hjemme

Han er på et sted i livet der det føltes veldig riktig å endelig fortelle denne historien.

– Jeg syntes bare at det var både veldig riktig og veldig logisk for meg å gi ut denne boken nå. Rekkefølge er viktig. Jeg tror de fleste lesere kjenner meg som en som ikke utleverer privatlivet mitt sånn uten videre. Selv om jeg dukket opp som en karakter i den siste romanen min, så har jeg ikke vært særlig interessert i fortelle om meg selv, så her forsøker jeg å ta med noe som er meningsfullt også for en eventuell leser.

– Nå var tiden inne, sier han og lar setningen bli hengende litt i luften.

Han er sortkledd da vi møter ham på forlaget Cappelen Damm før boken «Min kinesiske farmor» kommer ut til uken. Han er lite mobil, og vi tar bildene mens han sitter på en stol. Han er fotogen som alltid, og gir alt – før han blir sliten og kikker på klokken. Tiden går.

– Jeg holder meg stort sett hjemme nå. Dette er en av de få turene jeg har tatt ut i verden på lenge, sier han.

CORONA-TID: Lars Saabye Christensen er i risikogruppen og synes tiden med corona har vært nokså stillestående. Han holder seg stort sett hjemme. – Men tankene går til alle som har mistet arbeid eller fått dårlig økonomi, og kanskje særlig på dem som har ligget alene og ikke har kunnet få besøk i helt dramatiske faser av livet. Foto: Maud Lervik

På sin fars dødsleie

I «Min kinesiske farmor» går tiden også bakover. Det sier i alle fall hans far Mogens mens han ligger for døden og må stirre rett inn en stor klokke som henger på sykehusveggen foran sengen.

– Ja, og dette er virkelighetslitteratur så det holder. Jeg kan personlig underskrive på at den samme klokken henger der fortsatt.

– Er det vanlig? Å måtte ligge og se på at tiden renner ut ...?

– Det er visst det. Vi snakket mye om den klokken. Og jeg visste at den ville få en plass et eller annet sted. Den var rett og slett for dominerende og påtagelig til å unngå. Det er jo en spesiell rekvisitt i et sånt rom. Min far kunne se at viserne formelig åt opp tiden.

Kanskje var det ønsketenkning da faren mente han så at viserne gikk baklengs, kanskje han ville skru tiden tilbake? Det ga i alle fall Saabye Christensen anledning til å snakke om levd liv med sin far.

– Det han sa om at tiden går bakover er jo nesten i slekt med skrivingen. I skrivingen kan man favne disse tidsrommene. Han var nå i en fase av livet der han var i stand til å være barnet, mens jeg ble den gamle. Tiden var bevegelig og antok nye former. I skrivingen har man også den muligheten.

Sånn sett er boken «Min kinesiske farmor» Lars Saabye Christensens bekjennelser og hans måte å bringe minnene om farmoren, faren og eget liv videre. For mens faren forteller videre til ham, sønnen, på sitt eget dødsleie, har ikke han selv noen å fortelle videre til.

– Det er jo oppskakende for ens egen del, for man ser seg selv så tydelig. Tanken på at jeg ikke har noen å fortelle videre det min far forteller meg ... Hvor skal jeg vende meg?

Svaret er selvsagt åpenbart for en forfatter som har solgt hundretusenvis av bøker: Han vender seg nok en gang til leserne.

FORTELLER TIL LESERNE: Lars Saabye Christensen forteller minnene og historiene om levd liv videre til sine mange lesere. Foto: Maud Lervik

– Men jeg tenker jo på at jeg ikke har satset på noen særlig andre ting enn det å skrive. Alt jeg har av engasjement og overskudd har jeg sluset inn i det arbeidet. Det er kanskje områder jeg har forsømt i livet. Mange i min bransje tenker nok på det, for det er lett å bli, kanskje ikke selvopptatt, men oppslukt. Det er lett å lukke seg inn i en parallell tilværelse.

– Ofte er jeg fraværende, selv om jeg er her, sier Saabye Christensen.

«Blir jeg ferdig, blir jeg ferdig?»

«Derfor satte jeg meg ned og skrev dette, selv om jeg for lengst hadde sluttet å skrive.», skriver han i den nye boken.

– Det er et lite stikk til meg selv. Det får jeg tåle. Da jeg skrev siste del av «Byens spor» var det et spørsmål om tid, og det handlet konkret om min egen situasjon og min egen kreftdiagnose. Så at jeg tok farvel som forfatter var skrevet i en gitt sammenheng og må forstås ut fra den.

Les: Gjennomgikk cellegiftbehandling mens han skrev sin siste roman

– Du har sagt at tiden river og sliter i deg?

– Jeg er nok ganske manisk på akkurat det. Alle mennesker har jo et forhold til tid, men ja, det er mange måter å forholde seg til tiden på. Dårlig eller god tid, holdt jeg på å si.

Vi ler litt. For det er godt sagt.

– For meg henger det nok sammen med at jeg har skrevet bøker et helt liv. Og hele tiden tenkt:

«Blir jeg ferdig, blir jeg ferdig, blir jeg ferdig?»

– Og da mener jeg ikke bare deadline eller det presset man legger på seg selv. Klarer man å fullbyrde det? Jeg har tenkt på døden helt siden jeg lærte klokken. Der siterte jeg for øvrig meg selv.

Men nå da? Går tiden forover, bakover – eller står den stille?

Har han som 66 år gammel forfatter skrevet sin siste roman, og nå også fortalt historien som måtte fortelles?

– Nå kan jeg i alle fall begynne helt på nytt. Nå som jeg er ferdig med denne historien, er jeg fullstendig fri. Det er faktisk sant.

– Og det er absolutt en god følelse.

OM LIVET OG DØDEN: – Jeg har tenkt på døden helt siden jeg lærte klokken. Der siterte jeg for øvrig meg selv, sier Lars Saabye Christensen. Foto: Maud Lervik

Har du sett denne? Lars Saabye Christensen sine ord om de tomme gatene:

Publisert:

Les også

  1. Lars Saabye Christensens lille dikttrøst: Kjenner ikke byen igjen

    Lars Saabye Christensen (66) har skrevet om Oslo, om byen og byens gater i mange romaner - og nå kjenner han ikke byen…
  2. Et høydepunkt i forfatterskapet! Lars Saabye Christensen: «Byens spor. Skyggeboken»

    «Skyggeboken» er en emosjonell berg- og dalbane å lese - og en engasjerende og tett befolket avslutning på en trilogi…
  3. I fjor: Tok farvel som forfatter

    Om én uke gir Lars Saabye Christensen (65) ut sin siste roman. Den ble skrevet mens han gjennomgikk cellegiftbehandling…
    Pluss content
  4. Hardcore om mor! Bokanmeldelse: Vigdis Hjorth: «Er mor død»

    Hvem turnerer vanskelige temaer bedre? Forholdet mellom datter og mor kan knapt skildres mer tilspisset og…
  5. Zeshan Shakar: – Jeg har noe ekstra, noe som «ingen» andre har

    Zeshan Shakar (37) har tatt den samme klassereisen som sine hovedpersoner i megabestselgeren «Tante Ulrikkes vei» og den…
  6. 12 boktips for årets bokhøst!

    Nesbø-elsker, Ferrante-frelst eller Knausgård-gal? Gjør deg klar for «tidenes romanbokhøst» som også rommer oppfølgere…

Mer om

Litteratur

Lars Saabye Christensen

Flere artikler

  1. En perle av en bok! Lars Saabye Christensen: «Min kinesiske farmor»

  2. Lars Saabye Christensen: – Lever som om jeg er frisk

  3. Her er 10 perfekte sommerbøker!

  4. Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»

  5. Rørende farsportrett! Bokanmeldelse: Gaute Heivoll – Drøm om de levende

Fra andre aviser

  1. Akkurat nå er Oslo best fra sofaen: Fem kunstnere avslører sine Oslo-favoritter

    Aftenposten
  2. Bokanmeldelse: På sitt beste et svært personlig møte med gutten, mannen og forfatteren Saabye Christensen

    Aftenposten
  3. Hyllet forfatterdebutant: Som 23-åring fikk hun vite sannheten om den biologiske moren

    Aftenposten
  4. Dette er noen av bøkene som kommer til å prege bokhøsten

    Bergens Tidende
  5. Bokanmeldelse: Pirker nådeløst i vår tids krenkelseskultur

    Aftenposten
  6. Finn Skårderud i samtale med Annie Ernaux: – Vanskelig å forestille seg epoker med større omveltninger enn min generasjon har opplevd

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no