SKRIVER OM SEG SELV: «Hvorfor kaller du det en roman når alle vet at det er deg?», er et spørsmål Ullmann selv stiller i sin nye roman «Jente, 1983». Her forteller hun om hendelsen i Paris i 1983 – som innhenter henne i voksen alder.

Årets sterkeste leseropplevelse! Bokanmeldelse: Linn Ullmann:«Jente, 1983»

Det går en tynn linje mellom samtykke og misbruk i Linn Ullmanns «Jente, 1983».

  • Oda Faremo Lindholm
Publisert:
VG:s terninger viser 6 prikker

I Linn Ullmanns forrige bok, «De urolige», skildrer hun kort en episode fra tenårene. Hun er 16 år gammel, og reiser, mer eller mindre mot morens vilje, til Paris med den 44 år gamle fotografen A for potensielt å ta bilder for franske Vogue.

De innleder et forhold. Eller, kan man egentlig si det sånn?

Innleder de et forhold? Eller var det noe helt annet som skjedde? 

I «Jente, 1983» innhentes den voksne Ullmann av dagene i Paris, og hun har det åpenbart vanskelig.

Om det ikke skjedde noe spesielt, hvorfor reagerer forfatteren sånn på det nå? Er det dessuten akkurat de dagene hun reagerer på, eller er det et mer sammensatt bilde?

«Vil angsten slippe taket hvis jeg finner angstens opprinnelse», undrer forfatteren mens hun reiser stadig dypere inn i minnene, både av dagene i Paris, men også fra flere forskjellige episoder fra oppveksten.

Husker? Fikk også terningkast 6 for sin forrige roman: Skrev om oppveksten med Liv Ullmann og Ingmar Bergman

Dessuten har hun en datter som er på samme alder som hva hun selv var da hun reiste til Paris, og som hun skriver:

«Jeg lurer på om det å oppleve seksten år en gang til, ikke som seg selv, men gjennom en annen, et barn, en datter, gjør noe med perspektivet.»

I likhet med «De urolige» presenteres «Jente, 1983» som en roman, men boken har tydelige, selvbiografiske trekk.

TILBAKE MED NY ROMAN: Det er gått seks år siden forrige roman, og Linn Ullmann skriver denne gangen også om vanskelighetene med å skrive den nye romanen.

Voksne Ullmann er i dialog med sitt unge selv og forsøker å forene de to. Boken hopper dessuten frem og tilbake i tid, inn og ut av hendelser og øyeblikk og inn og ut av forskjellige perspektiv. I starten oppleves formen litt slitsom, men det demrer raskt at den har en klar funksjon.

Teksten opererer nemlig slik minnet gjør – i bruddstykker og hulter til bulter. Vi minnes ikke likt over tid, ei heller i kronologisk rekkefølge. 

I Paris må unge Karin (som Linn Ullmann egentlig heter til fornavn) manøvrere seg mellom voksne menn og jevnaldrende modeller. Hun drar på fester med alkohol og dop. Hun trakasseres, går seg bort og glemmer navnet på hotellet hun bor på. Men hun har skrevet ned fotografens adresse på en lapp.

Les også

«De urolige»: Sterk kost!

Linn Ullmann skriver om faren Ingmar Bergmans dødsleie og om det voldsomme savnet etter moren Liv Ullmann i romanen «De…

Den 16 år gamle jenta ender med å dra til ham og de har sex, flere ganger. Hun skriver ikke om dagene i Paris som et utvetydig overgrep, hun rammes blant annet av skam over å tidvis ha begjært A.

Men som leser er det åpenbart: I mange situasjoner går det en veldig tynn linje mellom samtykke og misbruk.

Og det er mildt sagt problematisk at hverken A eller andre voksne menn (og kvinner!) i andre grenseoverskridende situasjoner som skildres synes å reflektere noe som helst over det.

TUR: Corona-pandemien siver også inn i «Jente, 1983» - med Linn som går tur i Torshovparken og foretar nettinnkjøp for moren Liv Ullmann som sender handlelister til datteren på fax fra sitt hjem i Massachusetts.

Metoo har startet viktige debatter og endret regelverk og strukturer, men dynamikkene som skildres i «Jente, 1983» eksisterer fremdeles i beste velgående. Samfunnet fetisjerer fortsatt unge jenter og deres skjønnhet, samtidig som kvinners seksualitet behandles med forakt og skam.

Denne kombinasjonen virker naturlig nok veldig dårlig i veldig mange kvinner, slik både den unge og voksne hovedpersonen erfarer og preges av.

«Jente, 1983» gir et overveldende godt bilde på tvetydigheten i signalene man gis som jente, som kan prege selvbildet i et langt liv – og på maktstrukturer og våre minners rolle i dannelsen av selvet.

Dette er årets så langt sterkeste leseropplevelse. Da jeg lukket siste side måtte jeg rett og slett, på vegne av min egen indre 16-åring, gråte boken ut.

Anmeldt av: Oda Faremo Lindholm

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no