TVIHOLDER PÅ FIKSJONEN: Lars Saabye Christensen får stadig oftere spørsmål av typen: Er det sant det du skriver? Er det deg? – Jeg blir ukomfortabel og tenker: Tror man ikke at man dikter lenger? spør forfatteren, her utenfor studentleiligheten til oppdiktede Jokum Jokumsen.

TVIHOLDER PÅ FIKSJONEN: Lars Saabye Christensen får stadig oftere spørsmål av typen: Er det sant det du skriver? Er det deg? – Jeg blir ukomfortabel og tenker: Tror man ikke at man dikter lenger? spør forfatteren, her utenfor studentleiligheten til oppdiktede Jokum Jokumsen. Foto:Frode Hansen,VG

Saabye Christensen skrev seg syk - igjen

SOGN STUDENTBY (VG) Lars Saabye Christensen trosset
ryggsmertene og skrev i hemmelighet på sin nye mursteinsroman i tre år.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Midt i lanseringen av sin nye roman «Magnet» må Saabye Christensen legges inn på sykehus på grunn av en ekstremt vond rygg.

– Jeg blir alltid syk etter jeg er ferdig med en roman! Jeg går på smertestillende, og mandag skal jeg legges inn for utredning. Vedlikehold på høyt plan, full overhaling!

Også underveis i skrivingen – som skjedde i full hemmelighet – måtte han kaste inn håndkleet, men kun den ene dagen han var på sykehuset og ble operert.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg meldte meg ut av verden og inn i romanen. Jeg har ikke vært noe hyggelig menneske i tre år, haha!

Yngde Kvistad kommenterer: «Halvbroren» - en koffert med applaus

Prolapsoperert

– Det er én dag jeg ikke har skrevet, dagen jeg ble operert i ryggen for prolaps, mens jeg jobbet med siste kapittel. Da jeg kom hjem, fortsatte jeg, sier forfatteren som altså igjen har fått kjenne på en vanskelig rygg.

Forfatteren møter VG foran huset på Vinderen, hvor han fleiper med å bli fotografert som «den lidende kunstner» før han stavrer seg inn i fotografens bil. Så fortsetter han som kyndig veiviser til Sogn studentby, i gater han sikkert kunne orientert seg i i blinde.

Foto: ,

Det er her handlingen starter i hans nye roman «Magnet». Presentert som en kjærlighetsroman, men forfatteren forsikrer oss om at det ikke er noe forlagets markedsavdeling har funnet på.

– Å, det var jeg som sa det! Jeg tenker mer og mer på kjærligheten. Nei, altså, grunnhistorien er forholdet mellom Jokum og Synne som møtes her på Sogn studentby, i 1976. De gifter seg, og deres historie er grunnfabelen. Så skjer det mye rundt dette samlivet. Allikevel er det en fortelling om denne rare kjærligheten de har til hverandre, kjærligheten til det de gjør, og til tingene. Jeg tror kjærlighet er et omfattende ord.

Forfatteren selv plasserer «Magnet» ved siden av sine to andre episke romaner «Beatles» og «Halvbroren». Som med «Halvbroren» har Saabye Christensen tatt utgangspunkt i et dokument, funnet i sin egen familie.

– Denne gangen ante jeg ikke hva jeg skulle skrive, jeg var på et punkt i livet hvor jeg trodde jeg ikke kom til å skrive mer. Så bladde jeg i noen gamle mapper etter mine foreldre. Jeg fant en slektstavle, som går tilbake til 1600-1700-tallet. Der sto det at jeg stammer fra en fyr som heter Jokum Jokumsen, forteller Saabye Christensen og avslører navnet på romanfiguren i «Magnet».

VG +: Virkelighetens «Halvbroren»

GA NAVN TIL PUBEN: Studentpuben på Sogn studentby, hvor handlingen i «Magnet» starter. Puben bærer navnet etter Lars Saabye Christensens første roman fra 1977. Foto:Frode Hansen,VG

Hver dag i tre år

– Det navnet, der er det noe. Jeg så ham for meg, og begynte å skrive. Så satt jeg hver eneste dag, jeg lyver ikke, i tre år. Slektstavlen som min farfar, som jeg aldri møtte, hadde skrevet ned for hånd, det ble romanens gnist.

– Du sier du trodde du ikke skulle skrive mer? Ville det vært greit?

– Vanskelig å si. Jeg tenkte mye på det, uten at jeg kan skryte på meg noe magisk skrivesperre. Men det kommer punkter i alle forfatteres liv hvor man stiller spørsmålene: Det jeg skriver nå, har jeg skrevet dette før? Har jeg skrevet dette bedre før? Jeg har skrevet i 40 år, og man trekker med seg hele forfatterskapet sitt hver gang man kommer med noe nytt. Det blir ikke lettere, det blir vanskeligere.

– Jeg har i hvert fall prøvd, jeg vet ikke hva leserne og kritikerne synes, men jeg har slitt meg ut og gjort mitt beste.

– Hvor står den norske romanen i 2015, er den levedyktig?

– Det vil jeg si. Men den litterære romanen fortrenges snart av triviallitteraturen. Perspektivet på hva som er godt forandres. Triviallitteraturen setter standard for hvordan man leser. Jeg tror alle vi som prøver å skrive romaner – da tenker jeg på det som uttrykker noe som ikke kan uttrykkes andre steder enn i romanen – vi skriver mer og mer for en nisje, en smal sjanger.

Å være sta er noe Saabye Christensen har forsøkt å få til i arbeidet med «Magnet». Forfatteren insisterer på å stå på sitt, i likhet med to andre som holder den norske romanen i live.

– Den energien jeg synes Knausgård skapte med sine romaner; å vise at det går an å presse romanen som sjanger enda et stykke, sånt liker jeg. Samme med Solstad, som er sta som faen og skriver slektsromanen fra Telemark. Å presse romanen, og styrke romanens egenart, det har vært inspirerende.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder