Jørn Lier Horst om tipset som kobler Marianne- og Therese-forsvinningene: − Troen er større enn tvilen
STAVERN (VG) For et år siden fikk Jørn Lier Horst opplysninger om at en og samme mann kunne stå bak de uløste barneforsvinningssakene: Marianne-saken og Therese-saken.
Teorien ble lansert i TV-2-programmet «Mysteriet Marianne» – som i siste episode fulgte sporene etter denne mannen i forbindelse med Marianne-saken der Jørn Lier Horst har bistått Novemberfilms arbeid. Her knyttet de i siste episode mannen til begge åstedene for forsvinningene i riktig tidsrom.
Mannen det er snakk om døde for over et år siden og kan derfor hverken få forsvart eller forklart seg. Han hadde ingen etterkommere, han levde livet alene – under radaren.
Moren til Marianne om ny TV-dokumentar: – Helt inn i sjelen min
Men kan det virkelig stemme, at Jørn Lier Horst sitter med et navn som kan gi løsningen på både Marianne- og Therese-saken, Norges to eneste uløste barneforsvinningssaker etter krigen? Seks år gamle Marianne Rugaas Knutsen som forsvant sporløst fra Sørlandsbyen Risør 28. august i 1981, og ni år gamle Therese Johannessen som forsvant fra Fjell i Drammen 3. juli 1988.
– I dette tilfellet må jeg innrømme at troen er større enn tvilen, sier Jørn Lier Horst til VG.
Klarer ikke å sjekke ut mannen
Den tidligere politimannen og bestselgerkrimforfatteren er realist og har opplevd mange ganger at opplysninger kan komme som bølger i én retning. Der alt ser ut til å stemme, men likevel til slutt viser seg å ikke gjøre det likevel.
Men denne gangen er det annerledes.
– Vi har gjort alt vi kan for å sjekke ham ut av sakene, men det har vi altså ikke klart.
– Jeg får jo mange henvendelser, og ja, det er mange klarsynte og psykisk ustabile personer som kommer med sine teorier, men her ... Dette tipset! Det blir mer og mer interessant for hver gang vi ikke klarer å sjekke ham ut, sier Jørn Lier Horst.
Det startet med at han i fjor ble intervjuet på Dagsrevyen om kriminalromanen «Illvilje» som er en del av hans Cold Case-serie, der politimannen Wisting løser gamle saker. Lier Horst snakket om at det viktigste med uoppklarte saker, er at det alltid finnes noen som vet noe. Denne uken er han ute med den siste Cold Case-boken, «Sak 1569», der Wisting i likhet med forfatteren selv får nye opplysninger som kan løse gamle saker.
Les VGs anmeldelse av «Sak 1569»: Unik posisjon i krim-Norge
– For det er jo ikke en sagnomsust skatt vi leter etter. I disse sakene finnes det en løsning, og det vil alltid være noen som vet noe. Det handler om at den rette personen må stå frem og fortelle noe.
Og det tok ikke lang tid etter innslaget på Dagsrevyen at en slik person tok kontakt med Lier Horst.
– Han tok kontakt på e-post, han hadde opplysninger om to bortføringsdrap – om Therese og Marianne – og han var selv en bekjent av mannen.
På det tidspunktet hadde Jørn Lier Horst allerede blitt intervjuet av Novemberfilm, som var i gang med en dokumentar om Marianne-saken, der han blant annet hadde blitt spurt om det kunne være noen sammenheng mellom de to bortføringene.
– Jeg svarte at det var lite hold i den teorien – først og fremst på grunn av at det var syv år imellom sakene og snakk om to forskjellige deler av landet. Jeg mente det var mye som måtte fylles ut mellom disse syv årene for at de to sakene burde ses på i sammenheng.
Et tips knyttet sakene sammen
Men så dukket tipset opp. Om en navngitt, nå avdød person, som likevel knyttet de to sakene sammen.
Jørn Lier Horst brakte opplysningene videre til Novemberfilm som satt på etterforskningsmateriale – og de fant ut følgende:
* Mannen hadde faktisk beveget seg i begge områdene på den tiden Marianne forsvant fra Risør og Therese forsvant fra Drammen.
* Mannen kjørte i 1981 en gul bil med noen rare antenner på taket – akkurat en slik bil som var blitt observert og etterlyst i forbindelse med Mariannes forsvinning.
* Mannen skal ha utvist seksuelt avvikende atferd overfor barn. Det dukket etter hvert opp et utall historier om at mannen skal ha blottet seg, fotografert småjenter og begått seksuelle overgrep – som han ikke er dømt for. Dermed var han en moduskandidat, men gikk han under radaren for politiet fordi han ikke hadde rulleblad.
– I det hele tatt: Det er mange brikker som faller på plass, sier Jørn Lier Horst om funnene.
– Hva er det som knytter mannen til åstedene?
– Han hadde en jobb der han var omreisende og hadde Risør og Agder som sitt arbeidsområde på den tiden Marianne forsvant. Vi har funnet frem til kjøredagsbøker fra arbeidskollegaer som ikke gir ham alibi, han var ikke på jobb den dagen. Et av de sentrale punktene i etterforskningen var en gul bil som ble observert av flere vitner ved landhandleren der Marianne forsvant. Personen meldte seg aldri. Flere vitner beskrev at bilen hadde noen spesielle antenner. Denne mannen kjørte en tilsvarende gul bil, og bilen hadde faktisk noen spesielle antenner på taket, forteller Lier Horst – som fortsatt var skeptisk:
– Når man får et tips om en navngitt person, handler det først og fremst om å sjekke personen UT av en sak. Og det prøvde vi på her. Men vi har fortsatt ikke kunnet sjekke ham ut.
Knytter mannen direkte til åstedet
For det viser seg også at mannen holdt til i Drammens-området i den perioden da Therese Johannessen forsvant fra Fjell i Drammen.
– Det sensasjonelle her er at han i 1988 hadde tilhold hos en venninne i samme gate som Therese på Fjell i Drammen. Leiligheten ligger 200 meter i luftlinje fra der hvor Therese forsvant. Mannen hadde flere bekjente i området. Han har gått under radaren, aldri vært inne i noen av sakene, forteller Lier Horst.
Programleder i Krimpodden i VG, Tor-Erling Thømt Ruud, kjenner forsvinningssakene godt. I 2017 var han med å lagde podkastserien «Uløst 2» som handlet om Therese-saken. Ruud mener at de nye opplysningene er interessante.
– Dette er en god teori på hvem som kan ha hatt noe med forsvinningene til Marianne og Therese å gjøre. Men før det foreligger bevis som kan sjekkes 100 prosent, er det kun en teori på lik linje med de andre i disse sakene. Jeg er likevel spent på om det kommer noe mer ut av det, for mye av det som kommer frem passer inn i det som skjedde med de unge jentene.
Advokat Fridtjof Feydt var i mange år bistandsadvokat for familien til Therese Johannessen. Han sier følgende om de nye opplysningene:
– Det er bra å forfølge alle tips og det har også slått meg at det er visse likhetspunkter mellom disse to sakene, sier Feydt til VG.
Les også: Barna som ble borte
Bent Raknes er pensjonert drapsetterforsker og nå krimekspert for Bergensavisen.
– Jeg kjenner ikke detaljene i disse sakene, men det er ikke utenkelig at en forbryter på den tiden kunne gjenta forbrytelsen i et annet politidistrikt. Ikke minst med tanke på koordinering mellom de forskjellige politidistriktene som var en utfordring den gangen. Derfor er det heller ikke utenkelig at det kunne være serieforbrytere på den tiden, sier Raknes til VG når han blir forelagt Horsts opplysninger.
Det hører kanskje også andre saker med til denne historien:
To dager før Marianne forsvant i Risør, ble en jente forsøkt trukket inn i en gul bil ved E18 i Porsgrunn. Novemberfilm fant i arbeidet med Marianne-saken også frem til en annen sak: To år etter at Marianne forsvant, ble en 8 år gammel jente forsøkt trukket inn i en bil i en annen sørlandsby. Vitner forklarte at mannen hadde skjegg, og at det var en annen mann i bilen som hadde noe rart med munnen.
– Mannen jeg fikk tips om hadde skjegg. Han hadde dessuten en kamerat med hareskår. Svarene ligger ofte i detaljer som ..., sier Lier Horst og stopper opp.
Vet mer enn han kan si
Det er tydelig at han sitter på detaljer her som han på dette tidspunktet ikke kan snakke om.
– Det er absolutt flere detaljer her. Men det som er helt sikkert er: Vi har ikke lykkes i å sjekke ham ut av noen av disse sakene.
Sammen med Novemberfilm dro han hjem til småbruket mannen bodde på. Der hadde han en kompost.
– Han var en mann som likte å leve tett i kontakt med naturen. Og dersom det var slik at han kjørte forbi et dyr som var ihjelkjørt, tok han det gjerne med seg hjem og la i komposten.
I komposten fant de flere beinrester – noe som ble vist i siste episode av «Mysteriet Marianne».
– Åpenbart fra dyr, men også noen som ikke har latt seg identifisere. Komposten har ikke vært i bruk siden slutten av 80-tallet, forteller Jørn Lier Horst.
– Kan man i prinsippet finne DNA her – så mange år etterpå?
– Teoretisk er det jo en mulighet for det. Men det er undersøkelser bare politiet har mulighet til å gjøre. På det stadiet vi er nå, så handler det om å få legal tilgang til steder og etterlatenskaper. Det er det bare politiet som kan få.
– Hvorfor ble aldri mannen aldri funnet, aldri koblet inn den gangen på 80-tallet?
– Han gikk under radaren, han sto ikke på listen til politiet over seksualforbrytere, han var på gjennomreise, han hadde ikke tilhørighet et fast sted. Ikke så lenge etter at Therese forsvant, flyttet han til Sverige. Der bodde han frem til sin død. Undersøkelser viser at han også i Sverige har fotografert nakne barn. Men hans svenske rulleblad er ikke sjekket, det er noe politiet eventuelt må gjøre.
Takknemlig for engasjementet
Jørn Lier Horst solgte ifølge forlagets regnestykke en bok hvert 20. sekund i fjor – og er den bestselgende krimforfatteren som hele tiden blir innhentet av fortiden. Senest i år var han hentet inn som hemmelig medhjelper til Tom Hagen-saken, og nå skriver han i sin nye krimbok «Sak 1539» om nye moderne etterforskningsmetoder som vi ennå ikke har sett ha vært brukt i en norsk rettssal.
Les saken: Krimforfatter Jørn Lier Horst med hemmelig rolle i Lørenskog-saken
Selv var han 11 år da Marianne-saken preget Norge sommeren 1981.
– Jeg husker fortsatt VG-forsiden med bildet av Marianne. Det ble på mange måter den første krimsaken jeg fulgte som føljetong, og fortsatt den dag i dag kvepper jeg til når jeg ser skiltet til Risør eller kjører forbi Sørlandsporten kafé som var sentral i saken. Jeg tror mange i Norge har det sånn, og selv om saken ble foreldet før lovene ble endret, så er det jo ikke slik at politiet i slike saker bare skal etterforske for å stille noen til ansvar. De skal også gjøre det for å gi et svar.
Mariannes far, Morten Ziender, sier til VG at han er takknemlig for Horsts engasjement.
– Etter det jeg har sett og hørt om akkurat denne mannen, tror jeg at det er en forbindelse her. Det at Horst synes dette er noe vi burde se nærmere på, forsterker det veldig, sier Ziender til VG.
Mariannes mor, Torunn Rugaas, er kjent med at VG omtaler teorien, men ønsker ikke å kommentere. Moren til Therese Johannesen er også informert om innholdet i saken, men henviser til sin advokat Vibeke Bille. Det har ikke lyktes VG å få en kommentar fra Bille.
Politiet vurderer alle nye tips
Novemberfilm har fått flere nye tips de siste ukene – og målet er å fortsette arbeidet med «Mysteriet Marianne», gjerne også på TV.
– Målet vårt er jo å prøve å finne Marianne. Nå vil vi jobbe videre med dette sporet, og en del andre tips vi har fått etter serien. Det kan definitivt også bli aktuelt å se videre på koblingen mellom disse to sakene. Vi ser mange likheter, og enda flere likheter nå enn for bare for 14 dager siden, sier Kjetil Johnsen, daglig leder i Novemberfilm, til VG.
De har kontaktet politiet i Agder politidistrikt for å overlevere informasjonen de har funnet, og de vil også oversende infoen til Sør-Øst politidistrikt som har ansvaret for Therese-saken.
Politiadvokat Jarle Vist i Sør-Øst politidistrikt vil ikke uttale seg om de nye funnene, men sier til VG at de fortsatt får nye tips i Therese-saken som vurderes fortløpende.
– Så hvis denne nye informasjonen blir oversendt oss, vil vi vurdere den for å se om det kan være noe der som gir grunnlag for å etterforske videre. Slik saken står nå, er all etterforskning avsluttet, men vi vurderer alle tips som kommer inn i Therese-saken fortløpende, sier Vist til VG.
