TILBAKE: Ti år etter forrige bok, er Erik Fosnes Hansen (51) tilbake med en ny roman, «Et hummerliv» - som ikke er på høyde med hans tidliger bøker, mener VGs anmelder. Foto: Klaudia Lech VG

Litt blek hummersuppe: Bokanmeldelse: Erik Fosnes Hansen: «Et hummerliv»

«Et hummerliv» er en grei, men ikke spesielt utfordrende historie. Lettlest og tidvis underholdende, men aldri veldig interessant.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

Romanforfatteren Erik Fosnes Hansen er tilbake etter ti års pause, der han blant annet har gjort et forsøk som medlem av Kulturrådet. Men det er nok som skribent og ikke som kulturpolitiker Fosnes Hansen passer best, forfatterrollen er noe som kler ham godt.

Les: Dikterte deler av romanen til kona

Årets roman er historien om unggutten Sedgewick, stort sett bare kalt Sedd. Han vokser opp hos sine besteforeldre som driver høyfjellshotellet Fåvnesheim – en gammel storhet i fjellheimen som nå på 1980-tallet er truet av nordmennenes nye ferievaner. Nærmere bestemt Sydenferie.

Sedds foreldre er borte, faren var en indisk lege som nå er død og moren er forsvunnet, «tatt av Tiden» som besteforeldrene uttrykker det. Som så ofte hos Fosnes Hansen er følelsen av utenforskap og den ensomme barns skjebne et underliggende motiv i boken.

Anmeldelse: «Beretninger om beskyttelse»

Det nokså skjermede livet på Fåvnesheim er altså under press fra et sviktende kundegrunnlag, og dermed også en sviktende økonomi. Dette står som det andre underliggende motivet i denne historien. Mens fasaden opprettholdes, går folket på Fåvnesheim en truende fremtid i møte.

Erik Fosnes Hansen er best når han eksellerer i burleske skildringer av mennesker og miljøer, nostalgiske tilbakeblikk til en tid som ikke lenger er og noen fine naturlyriske skildringer fra den norske fjellheimen. Boken åpner da også fartsfylt og medrivende, forfatteren vet godt hvordan han skal få leseren med fra første side.

Portrett: Les stort intervju med Fosnes Hansen her (VG+)

Men skuffende ofte havner han også i banalitetenes vold, historien blir omstendelig og overforklart og den barske jovialiteten fortelleren benytter seg av fremstår litt kunstig.

Heller ikke i personskildringene overbeviser Fosnes Hansen denne gangen. Med unntak av hovedpersonen selv, blir resten av karakterene vi møter mer typer enn egentlige personer. Den viktige bestefaren blir ikke stort mer enn en skisse, mens Sedds østerrikske bestemor nærmest er en karikatur.

Bare den innpåslitne ungjenta Karoline, som Sedd får et spesielt forhold til, er en person under utvikling i denne romanen.

Fått med deg? Ferske bokanmeldelser og boktips her

Til gjengjeld er det altså noen gode miljøskildringer, særlig fra en tur til Oslo anno 1982 sammen med bestefaren, der den litt Elling-aktige Sedd virkelig blir satt på prøve. Her er det for øvrig også lagt inn en liten hilsen til forfatterkollega Lars Saabye Christensen.

Hovedproblemet er likevel at «Et hummerliv» ganske enkelt er en nokså tynn historie. Og det hjelper ikke at forfatteren pøser på med melodramatiske virkemidler mot slutten. Boken er småmorsom og litt dramatisk, men i motsetning til så mange av hans forrige bøker, får jeg aldri følelsen av at dette er en bok det har vært akutt nødvendig for Erik Fosnes Hansen å skrive.

Mange vil nok likevel bli både underholdt og engasjert av årets roman. Men denne leseren blir sittende tilbake litt skuffet og ikke helt mettet.

HØR: Sjekk ut høstens terningkast 6-bøker OG få med deg hvilke bøker VGs bokanmeldere gleder seg mest til denne bokhøsten:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder