ATWOOD-HYLLEST: Selveste Margaret Atwood avbildet med den tyske utgaven av «Kvinner i kamp» under verdens største bokmesse i Frankfurt 2019. Foto: Mattis Sandblad/Sabine Felber

Feminist-stjerne Marta Breen sensurert i USA og hyllet av Margaret Atwood

Sensurert i USA, 18-årsgrense og pakket inn i plast i Russland, hyllet av selveste Margaret Atwood. Boken «Kvinner i kamp» er oversatt til utrolige 27 land – og Marta Breen (43) reiser nå verden rundt for å snakke om feminisme.

– Jeg hadde jo ingen anelse om at det skulle ta sånn av. Det har vært to utrolige år, sier Marta Breen som blant annet har fått ros av forfatter Margaret Atwood for boken «Kvinner i kamp».

– Jeg holdt på å besvime da jeg hørte at Atwood likte boken. Hun er en stor heltinne, sier Breen til VG.

Etter at tegneserieboken hun og illustratør Jenny Jordahl ga ut på norsk i 2018 tok helt av internasjonalt, måtte hun sette livet litt på vent og skyve på det meste av andre planer.

Sjekk anmeldelsen av ny bok: God feminist-innføring!

– En sånn mulighet får man jo sikkert bare en gang i livet. Ikke minst er det en sjanse til å snakke om temaet i de landene hvor mye er under press akkurat nå, der disse tingene går bakover istedenfor fremover – som Ungarn, Polen, Brasil og Russland.

I Russland må du riktignok vise legitimasjon for å kjøpe «Kvinner i kamp». Og det er ikke mulig å bla i den i bokhandelen.

18-ÅRSGRENSE: Her er den russiske utgaven med 18+-grense trykket på omslaget. Boken er dessuten pakket inn i plast i butikkene – slik at man ikke kan bla i den. Årsaken er et kapittel om homofili – som russerne mente var problematisk. Foto: Samokat publishing

– Den har en advarsel og 18-årsgrense trykket på forsiden, og boken er i tillegg pakket inn i plast, så den ikke kan åpnes. Det er spesielt kapittelet om homofili russerne synes er problematisk, så de ga oss et valg: Enten ta ut det kapittelet eller pakke inn i plast. Vi valgte selvsagt plast.

Russiske observatører

Da Marta Breen og Jenny Jordahl reiste rundt i Russland i forbindelse med bokslippet, ble de glade da de så at det sto en notis om dem i avisen.

– Men vi skjønte jo på forlaget at det kanskje ikke var sååå bra. For det som sto var noe sånt: «To norske feminister er kommet til Russland for å promotere homofili.» Forlaget forberedte oss på at det derfor kunne dukke opp motdemonstranter og andre kritikere på foredraget vårt. «Det er jo bare gøy», sa vi, men det syntes ikke forlaget, for de hadde opplevd at noen kastet syre en gang.

USA-SENSUR AV BRYSTVORTER: Marta Breen sier til VG at de ble overrasket over at det eneste landet som krevde sensur av «Kvinner i kamp» var USA – som ikke ville ha brystvorter på trykk. Dermed måtte illustratør Jenny Jordahl tegne på topper. – Så vi benytter enhver anledning til å gjøre narr av sensurpolitikken til USA, sier Breen.

På foredraget kom det et par observatører.

– Vi skjønte fort at det var noen som var sendt for å observere. På slutten av foredraget tok han ene ordet og sa at vi ikke snakket til «våre egne», at russiske kvinner ikke vil endre på kjønnsrollemønstrene. Han sa: «Russiske kvinner vil at menn skal være menn og kvinner være kvinner, slik det alltid har vært.»

– Og ditt svar på det?

– Jeg svarte ham at det bare er dere hvite heteromenn som har råd til å være nostalgiske, for andre er det lite inspirasjon å hente i fortiden. For oss er det fremtiden som gjelder. Da grep arrangørene raskt inn og sa «nå går vi i bilen», sier Marta som for syvende år på rad gir ut bok om feminisme og kvinnekamp i forbindelse med kvinnedagen 8. mars.

les også

Kritiserer NRK-serie: Trist at det er dette elevene lærer om feminisme

Hva er pappaperm?

Årets bok «Hvordan bli (en skandinavisk) feminist» er et resultat av de mange møtene med utenlandske lesere.

– Boken er egentlig et svar på mange av de rare, og ikke minst triste, spørsmålene jeg har fått i utlandet. Det viste seg jo at mye av det vi snakker om med selvfølgelighet i stemmen, ikke var like selvfølgelig for alle. For eksempel kunne vi snakke om pappaperm, og om muligheten til å dele permisjonen 50–50, men fikk da spørsmålet: Hva er pappaperm?

Fått med med deg? Over hundre «LHBT-frie» soner i Polen: – Rett og slett skammelig

Boken ble skrevet med tanke på et rent utenlandsk marked.

– Men så er det jo slik at det også er mange nordmenn som har et ubevisst forhold til feminisme og kvinnekamphistorie, så vi lagde en norsk utgave. Vi kan ikke bare si: Nei, nå er vi så likestilt her, at jeg ikke vil være feminist lenger når land som Polen og Italia strammer inn på abortrettigheter og homofiles rettigheter. Når en kvinne fra Russland blir arrestert for å ha tegnet kvinnekroppen slik den er og for å ha skrevet om mensen. Eller når Ungarn innfører full skattefrihet for kvinner som får mer enn fire barn og ikke jobber.

8. MARS-BOK 7 ÅR PÅ RAD: Marta Breen (43) slipper i disse dager boken «Hvordan bli (en skandinavisk) feminist – og er for syvende året på rad aktuell med en bok timet opp til kvinnedagen 8. mars. Foto: Mattis Sandblad

Selv kom hun ut av skapet som feminist i 1999 – da hun bidro i antologien «Råtekst». Da hun så etablerte seg som musikkjournalist i Dagbladet, oppdaget hun at responsen på hennes anmeldelser var annerledes enn det de mannlige anmelderne fikk. De fikk kritikk for musikksmak, mens hun fikk kritikk fordi hun var dame.

les også

Skavlan får sexisme-kritikk

– Jeg fikk beskjed om at siden jeg var dame, skjønte jeg ikke musikk. Jeg fikk også høre at jeg var bitter og for stygg. Da jeg intervjuet kvinnelige artister sa de det samme: Menn fikk snakke om musikk, mens kvinnene måtte svare på hvorfor de spiller på sex og hvordan de kombinerer karrieren med familieliv. Etter hvert skjønte jeg at dette gjaldt overalt når kvinner går ut i offentligheten, enten som politikere, næringslivsledere eller idrettsutøvere – og da begynte hjernen min å se et mønster som jeg ikke har klart å la ligge. Jeg blir så sint på vegne av mine formødre, og jeg skjønner egentlig ikke hvordan folk klarer å skrive om noe annet, ler Marta.

Vil ikke ha hjertesjokolade på 8. mars

«Men kaller du deg feminist?» Spørsmålet kom fra en tsjekkisk journalist etter at hun hadde snakket lenge om kvinnebevegelsens historie og likestilling i forbindelse med lansering av «Kvinner i kamp» i Tsjekkia.

– Jeg blir jo oppgitt over folks redsel over det ordet. Men jeg prøver å svare tålmodig og høflig på det hver gang. Jeg forklarer at feminist er en hedersbetegnelse – det betyr at man jobber for en mer rettferdig og moderne verden. Samtidig er det morsommere å være feminist nå enn for 20 år siden. Etter #metoo har bevisstheten eksplodert, vi ser engasjerte feminister i store deler av verden – og med sosiale medier og internett har vi også et nytt verktøy i det som nå beskrives som den fjerde bølgen i kvinnekampen, sier Breen – som nå lader opp til 8. mars – som for henne er en politisk kampdag.

– I noen av de landene jeg har reist rundt i, som Tsjekkia, Polen og Italia, er 8. mars nesten som Valentinsdagen. Mennene kjøper hjertesjokolade og blomster, li«tt sånn: Takk for at du er kvinne. Jeg ville blitt litt sur om jeg fikk hjertesjokolade på 8. mars. Jeg skal gå i tog og protestere mot urettferdighet, ikke dra på SPA.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder