LYSENDE PERLE: VGs anmelder mener den lille sakprosabok «Min kinesiske farmor», som også er en slags selvbiografi, er «en lysende perle i den allerede bugnende litterære skattkisten signert Lars Saabye Christensen».

En perle av en bok! Lars Saabye Christensen: «Min kinesiske farmor»

«Min kinesiske farmor» er et nydelig familieportrett, og samtidig en nøkkel inn til Lars Saabye Christensens øvrige forfatterskap.

Publisert:
Artikkelen er over to år gammel
VG:s terninger viser 6 prikker

Få om noen i norsk samtidslitteratur har vel skildret et miljø, en by og en tid like følsomt og finstemt som Lars Saabye Christensen.

«Beatles» (1984) og   «Halvbroren» (2001) står som merkesteiner i norsk litteraturhistorie, og i fjor avsluttet han trilogien «Byens spor» – også det en tour de force gjennom etterkrigstidens Saabyeland: Fagerborg, Majorstuen, Briskeby, Frogner og Skillebekk.

Les nytt intervju: Nå er jeg fullstendig fri

Samtidig annonserte han at forfatterskapet på grunn av sykdom kanskje var ved veis ende.

Husker? Tok farvel som forfatter i romanen «Skyggeboken»

Men selvsagt var ikke siste ord skrevet riktig ennå. Etter de store episke kraftanstrengelsene kommer han nå med denne ganske lille boken om det han kaller sin kinesiske farmor. Som riktignok ikke var det minste kinesisk, men pæredansk.

Hulda Christensen het hun som i 1906 la ut på den lange og eventyrlige ferden til Hongkong for å gjenforenes med sin ferske ektemann Jørgen som arbeidet for et internasjonalt redningsselskap.

Denne historien er ifølge forfatteren selv den beste romanen han aldri skrev, for som han sier: «Forfatteren forbereder seg alltid på den romanen han aldri skal skrive.»

FARMOR OG FAR: Lars Saabye Christensen med fotografi av farmor Hulda som holder Mogens, Lars Saabye Christensen far.

Nå har Saabye Christensen gitt opp selve romanprosjektet, i stedet for å dikte gjenskaper han liv og levnet til de avdøde slektningene sine. Han skriver ikke lenger for å finne seg selv, men for å finne de andre. 

«Min kinesiske farmor» er en bok full av nekrologer og minneord, i hovedsak om menn. Og som om ikke det var nok, er selve rammen for boken strukturert rundt dødsleiet til forfatternes egen far Mogens, som døde i 2010. 

Det handler altså mye om sykdom og død, men minst like mye om tilhørighet – og om å forsøke å gripe en tid som ikke lenger er. Denne gangen kan det se ut som om det står ekstra mye på spill.

Les også

Lars Saabye Christensens lille dikttrøst: Kjenner ikke byen igjen

Lars Saabye Christensen (66) har skrevet om Oslo, om byen og byens gater i mange romaner - og nå kjenner han ikke byen…

I vinduet til en urmaker på Drammensveien oppdaget forfatteren som guttunge at klokkene viste forskjellig tid. Det ble en oppvåkning som satte ham på sporet av litteraturens grensesprengende kraft.

«Øyeblikket der tiden åpner og lukker seg i samme ro». Sånn skal skriften og diktningen være, ifølge Saabye Christensen, som lar en fascinerende gjengivelse av en stumfilm fra Hongkong anno 1909 illustrere poenget sitt.

Kolonialismens melankoli, slik det utspiller seg i Hongkong på starten av 1900-tallet, passer på mange måter som hånd i hanske for Lars Saabye Christensens litterære prosjekt.

Sjekk anmeldelsen av «Byens spor 3»: Et høydepunkt i forfatterskapet!

Men denne letingen etter generasjonene før ham, leder selvsagt også forfatteren inn på sin egen biografi. Derfor skal vi enda en gang ta turen gjennom Frognerveien, Gabels gate, Bygdøy allé, Fagerborggaten og resten av det velkjente rutenettet som rammer inn store deler av Lars Saabye Christensens litterære univers. 

Igjen skal forfatteren sammen med leseren forsøke å gripe en tid som har vært. Selv om stedene og husene ikke lenger ligner seg selv, er de likevel det nærmeste vi kommer menneskene som en gang befolket dem.

Det kan ligne på en avskjedsturné, men jeg er slett ikke sikker. 

Uansett utmerker «Min kinesiske farmor» seg som en lysende perle i den allerede bugnende litterære skattkisten signert Lars Saabye Christensen.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

LYSENDE PERLE: VGs anmelder mener den lille sakprosabok «Min kinesiske farmor», som også er en slags selvbiografi, er «en lysende perle i den allerede bugnende litterære skattkisten signert Lars Saabye Christensen».
Publisert: