Bokanmeldelse: Olga Tokarczuk - «Før plogen din over de dødes knokler»: Nobel krim

Eksistensiell øko-krim fra Nobelprisvinner Olga Tokarczuk

Forfatter: Olga Tokarczuk

Tittel: «Før plogen din over de dødes knokler»

Sjanger: Roman

Oversetter: Julia Wiedlocha

Forlag: Gyldendal

Sider: 290

Pris: 379 kroner

Nobelprisen i litteratur for 2018 ble i forrige uke tildelt den polske forfatteren Olga Tokarczuk. Etter alle skandalene i Svenska Akademien, som nesten førte til at institusjonen mistet retten til å utdele verdens mest høythengende litterære pris, tok de i fjor en pause fra arbeidet og besluttet at det i år skulle annonseres to vinnere.

Tokarczuk er en av Polens viktigste samtidsforfattere. En modig forfatter, som både har solgt hundretusenvis av bøker i hjemlandet og mottatt alvorlige drapstrusler fordi hun bryter med den politiske konsensus i et stadig mer konservativt Polen.

«Før plogen over de dødes knokler» utkom opprinnelig i 2009. Romanen er noe så sjeldent som en eksistensiell øko-krim. Jeg-fortelleren, en eksentrisk eldre kvinne ved navn Janina Duszejko, bor alene i en avsidesliggende grend i høylandet like ved grensen til Tsjekkia. Hun er en upålitelig forteller det er vanskelig å plassere, med en fortid som broingeniør, nå nesten pensjonert lærer, som i vinterhalvåret påtar seg å holde oppsyn med feriehusene i nærheten.

Hennes store lidenskap er astrologi. Alt rundt henne settes i forbindelse med planetenes bevegelser og tolkes i lys av denne urgamle pseudo-vitenskapen. Hun er også glad i dyr, spiser ikke kjøtt og hjelper sin beste venn, en tidligere elev, med å gjendikte William Blake. En dag dør en nabo under mystiske omstendigheter. Mannen er krypskytter, og utenfor huset legger Duszejko merke til noen rådyr som observerer henne. Snart blir flere av landsbyens jegere funnet drept. Er det dyrene i skogen som hevner seg på menneskene? Er naturen i ferd med å gjøre opprør mot våre overgrep mot den?

Olga Tokarczuk har skapt en minneverdig roman, proppfull av merkelige karakterer og esoterisk mystikk. «Jeg liker å krysse grenser», står det et sted i boken, og grenser blir sannelig overskredet både på det ytre og indre plan.

Forfatteren maner frem naturen og landskapet, årstidenes gang og det kaotiske indre livet til en kvinne det ikke er lett å plassere. For dette er også en sint bok, et opprørsk verk, som forfekter en annen tilnærming til tilværelsens gåter og sammenhenger enn den fornuftsbaserte. Tokarczuks tanker om dyr og medlidenhet med andre skapninger, kan minne om en annen nobelprisvinners refleksjoner.

Det ville ikke overraske meg om hun har lest J.M. Coetzee, som har skrevet inngående om den samme problematikken og har flere romaner med standhaftige og urokkelige kvinner i hovedrollen. «Dersom folk er bestialske overfor Dyr, kan ikke noe demokrati, eller noe som helst annet, hjelpe oss», skriver Tokarczuk. Med disse ordene går hun rett inn i dagens økte bevissthet rundt dyrs rettigheter og kampen for å bevare naturens mangfold fra menneskelig grådighet.

Det eneste som hindrer meg i å gi en sekser, er at jeg synes forfatteren forspiller sine sjanser mot slutten av romanen, som litt for enkelt ender i en løsning på krimgåten jeg skulle ønske var mer i tråd med mystikken i resten av denne underlige og besnærende boken. For øvrig svært godt oversatt av det unge oversettertalentet Julia Wiedlocha.