FAMILIESAGA: Simon Stranger (42) gir ut sin femte roman for voksne, «Leksikon om lys og mørke». Romanen er et dobbeltportrett av Strangers jødiske svigerfamilie og krigsforbryteren Henry Rinnan.
FAMILIESAGA: Simon Stranger (42) gir ut sin femte roman for voksne, «Leksikon om lys og mørke». Romanen er et dobbeltportrett av Strangers jødiske svigerfamilie og krigsforbryteren Henry Rinnan. Foto: André Løyning

Bokanmeldelse: Simon Stranger: «Leksikon om lys og mørke»

Publisert: Oppdatert: 06.08.18 10:30
BOK

Simon Stranger klarer å tilføre en velkjent del av vår nære historie ny intensitet.

Historien om nazistenes forfølgelse, overgrep og drap på jødene er en del av den kollektive hukommelse og bevissthet. Slik sett er det et dristig valg Stranger gjør når han velger å skrive en hel roman om en tematikk som alle oppegående mennesker allerede kjenner svært godt. Når «Leksikon om lys og mørke» likevel blir så vellykket, er forklaringen ene og alene forfatterens litterære talent. Denne boken er på en og samme tid intens og med et veldig driv – samtidig som språket har en nærmest svevende lett kvalitet.

Les også: Flere boktips til sommeren

«Leksikon om lys og mørke» er en roman, men den har et gjennomført dokumentarisk utgangspunkt. Simon Stranger har giftet seg inn i en – åpenbart sekulær – jødisk familie, og under et besøk i Trondheim finner familien fram til en snublestein til minne om konas oldefar Hirsch Kommisar. Han drev i utgangspunktet en vellykket klesbutikk for kvinner i Trondheim sentrum, men endte opp i fangenskap på Falstad, der han senere ble henrettet. Parallelt med historien om Hirschs og hans skjebne blir vi presentert for torturisten og angiveren Henry Rinnan – en av de mest demoniserte skikkelsene fra norsk krigshistorie. Det var i den beryktede Rinnan-villaen, også kalt «bandeklosteret», i Trondheim at de fleste av overgrepene fant sted.

Noen av bokens sterkeste scener er skildringene fra husets torturkjeller. Og virkeligheten overgår bokstavelig talt fantasien når vi får vite at Hirsch Kommisars sønn Gerson, svigerdatteren Ellen og døtrene Jannicke og Grete (forfatterens svigermor) etter krigen flyttet inn i nettopp denne villaen. Det var en retur som skulle vise seg å få uforutsette konsekvenser for familiens medlemmer.

Romanens tittel viser til at den er lett og løselig strukturert etter alfabetet fra A til Å – hvert av kapitlene innledes med ord og begreper som begynner på samme bokstav. Det er et grep som fungerer bra: Slik kan Stranger assosiere fritt litterært, og unngå at romanens dokumentariske utgangspunkt blir en tvangstrøye. Bortsett fra et par overtydelige frempek underveis, gjentagelser av et par litterære vendinger og noen litt banale betraktninger av typen «hva gjør et menneske ondt», må resultatet altså kunne sies å være oppsiktsvekkende vellykket. Ut fra et krevende og litt komplisert utgangspunkt har Simon Stranger skapt et helstøpt litterært verk. Et eget og selvstendig bidrag til den jødiske minneskulturen.

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Her kan du lese mer om