BIOGRAFI: Den nylig avdøde forfatteren Margit Sandemo har fått sin biografi, penneført av tidligere VG-journalist Sølvi Wærhaug.
BIOGRAFI: Den nylig avdøde forfatteren Margit Sandemo har fått sin biografi, penneført av tidligere VG-journalist Sølvi Wærhaug. Foto: Janne Møller-Hansen

Bokanmeldelse: Sølvi Wærhaug - «Eventyrdronningen - En biografi om Margit Sandemo»

BOK

I den nye biografien om Margit Sandemo får vi svaret på om hun virkelig var Bjørnstjerne Bjørnsons barnebarn.

Publisert:

Sandemo, som døde tidligere i høst, var en av Norges aller mest suksessrike forfattere med over 37 millioner solgte bøker. For mange ble hun en døråpner inn til litteraturens verden. I 2014 ble hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull. Men hennes egen historie kunne fort blitt annerledes, slik tidligere VG-journalist Sølvi Wærhaug beskriver i den nye biografien.

Under oppveksten opplevde Sandemo traumatiske hendelser som truet med å sende henne inn i mørket for alltid. Hun valgte å flykte inn i fantasien. Historiene hun diktet seg ble etter hvert en livsvei. Sandemo var Norges første ukebladforfatter på heltid før hun begynte å skrive serieromaner. Før dette var hun innom blant annet teater og malerkunst. Kunsten var så viktig for henne at hun gjerne ofret både mat og egen helse for å ha råd til å dyrke den.

Allerede fra første setning i biografien trekkes leseren inn i en scene fra Halden i 1959. Sandemo er i ferd med å male et eventyrlig veggmaleri på en barneskole, og Wærhaug er en av elevene som lar seg fascinere. Senere skulle Wærhaug få flere møter med Sandemo, både via høytlesing av «Ringenes herre» (som skal ha vært en av inspirasjonene bak «Sagaen om Isfolket») og senere som journalist. Ved å skrive seg selv inn i historien viser Wærhaug hvordan Sandemo påvirket menneskene rundt seg.

Lenge før «Sagaen om Isfolket» ble foretrukken lesing på mange tenåringsværelser arbeidet Sandemo aktivt for å engasjere barn og unge i kreative aktiviteter. Forkjærligheten for kunsten hadde Sandemo fra sine foreldre. Biografien gir et godt innblikk i deres bakgrunn og større forståelse for Sandemos eget forfatterskap. Wærhaug har dessuten fått arrangert en DNA-test for endelig å få avklart om Sandemo var barnebarnet til Bjørnstjerne Bjørnson. Utover dette byr boken på lite nytt stoff.

«Eventyrdronningen» er skrevet med forståelse for serieromansjangeren og viser hvordan Sandemos bøker ga mange håp. Forholdet mellom Sandemo og ektemannen Asbjørn er rørende lesing. Wærhaug klarer å formidle Sandemos personlighet og tydelige humor, og viser at gods og gull var så lite viktig for henne at hun gjerne ga bort arvesølv som premie i et lokalt barneskirenn.

Det savnes imidlertid et dypere innblikk i Sandemo som menneske. Wærhaug bruker plass på å beskrive farens landssvik, men mindre om hvordan dette påvirket Sandemo selv. Flere steder nevnes det dramatiske hendelser uten at de utbroderes ytterligere. Wærhaug har tatt på seg det kritiske blikket når blant annet Sandemos påståtte syner beskrives uten at det nedvurderer forfatterens opplevelser.

Etter Sandemos død måtte epilogen skrives om. Det har gitt noen følgefeil som at flere av avsnittene i boken har presens-form der det skal være fortid. I omtalen av Isfolket-suksessen burde de ulike teateroppsetningene vært nevnt.

«Eventyrdronningen» er en respektfull og nær skildring av et begivenhetsrikt forfatterliv. Et fint ettermæle for en av våre mest folkekjære forfattere. 

Det gjøres oppmerksom på at anmelder Elin Brend Bjørhei begynte som anmelder i VG etter at Sølvi Wærhaug hadde sluttet i avisen.

Her kan du lese mer om