Årets selvbiografi
Oversatt av Kjell Risvik 550 sider Pris kr. 398,- Pax
Amos Oz: «En fortelling om kjærlighet og mørke»
Israelske Amos Oz har gjennom et langt dikterliv etablert seg som en av vår samtids vesentligste forfattere. Like mye på grunn av sin høye moralske standard som samfunnsengasjert debattant, som på grunn av sine udiskutable kvaliteter som skjønnlitterær forfatter. Amos Oz er en mann som virkelig tar forfatterens rolle som premissleverandør i offentligheten på alvor. Ikke minst har dette gitt seg utslag gjennom hans deltagelse i den israelske Fred Nå-bevegelsen.
I «En fortelling om kjærlighet og mørke», Oz' egen selvbiografi, kan man trygt si at hans samfunnsengasjement og dikteriske evne har gått opp i en høyere enhet. Dette er historien om det veslevoksne og overstimulerte enebarnet Amos som vokser opp i et Etterkrigs-Jerusalem preget av pionerånd og optimisme, men også av store kulturelle konflikter og en dyptgripende sosial og politisk usikkerhet.
Ikke bare står det jødiske samfunnet i et mildest talt problematisk forhold til den arabiske verden det bokstavelig talt er omringet av. Også innad slites det nye Israel mellom den gamle, boklig orienterte europeiske jødedommen på den ene siden, og den nye, handlingsorienterte kibbutzmentaliteten på den andre. Slik blir dette også en historie om staten Israels tilblivelse og identitet. Gjennom hele boken løper et underliggende motiv: Forfatterens strev med å forstå, akseptere og legge bak seg at moren valgte å ta sitt eget liv da han selv bare var en guttunge. Å skulle frigjøre seg fra og samtidig forsone seg med sine foreldre blir ikke noe enklere når den ene av dem har valgt å forlate deg på en så dramatisk måte. Det er i portrettene av menneskene og karakterene han som barn var omgitt av, at forfatteren Oz virkelig briljerer.
De innfølte og stemningsmettede portrettene av foreldre og besteforeldre er noe av det fineste jeg kan huske å ha lest på svært lenge. Amos Oz' språk har en så var litterær stofflighet ved seg at det stiger stemning fra hver side - ja fra hver setning i denne boken. Det gjør også at leseren underveis fullstendig glemmer at det er en selvbiografi og ikke en roman han leser. Dette er stor litteratur. Uansett genre.
Et interessant apropos denne Hamsun-høsten: Flere steder nevner Oz hvordan både «de gamle» og «de nye» jødene gjennom hele 1940- og 50-tallet hadde Knut Hamsun som en av sine absolutte favorittforfattere. Tilsynelatende uten å la seg sjenere av det nazistempelet han ble tildelt her til lands.
SINDRE HOVDENAKK
