Bokanmeldelse: Jo Nesbø: «Flaggermusmannen»

Tøff og troverdig

Den norske etterforskeren Harry Hole ankommer til Sydney for å bistå det lokale politiet i etterforskningen av drapet på en ung norsk kvinne.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL
VG:s terninger viser 4 prikker

338 sider
Aschehoug

NB: Denne anmeldelsen sto først på trykk i 1997.

Det Hole ikke vet, er at han allerede idet han lander er en brikke i et intrikat spill. Bokens handling utspiller seg i den australske millionbyen, nærmere bestemt i King's Cross, Sydneys horestrøk. Og i tråd med tidens trend innenfor krim, har
vi naturligvis å gjøre med en psykopatisk seriemorder. Dette skriver jeg ikke for å være spydig, men fordi det er sant. Vi befinner oss langt, langt unna det ensomme liket i biblioteket nå om dagen.

Godt plot

Viktigere er det imidlertid at Nesbø har en stø penn. Og et godt plot. Han er tøff uten å ramle ut i det parodiske, og Harry Hole er slett ikke den minst troverdige etterforskeren jeg har truffet på i litteraturen. Riktignok vet den jevne leser hvordan det går med en tørrlagt alkoholiker når presset blir litt for stort rundt side tohundre, men det gjør ikke noe. En solid sprekk, med tilhørende juling og oppkast hører med. Nesbø sparer ikke på kruttet, men han har et solid dobbeltgrep på revolveren når det fyres løs.

Tempoet skrus hele tiden opp, slik det bør være i en veldreid krim, og de siste titalls sider er faktisk uhyre spennende.

Og så vet Nesbø svært mye om Australia og om australsk historie. Når han legger mesteparten av denne viten frem i dialogform, tar han en megasjanse, men jeg synes han stort sett kommer helskinnet fra det.

I hvert fall er det helt klart at Jo Nesbøs debutroman er høstens billigste måte å komme seg til Sydney på.

INGVAR AMBJØRNSEN

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder