«FRANSK»: Jan Oscar Sverre Lucien Henri Guillou har fransk mor og fikk dermed fransk statsborgerskap ved fødselen. Nå er han imidlertid svensk statsvborger. Foto: Pontus Orre , VG

Bokanmeldelse: Jan Guillou: «Blå stjerne»

Kvinner i krig

Grei og glatt krigsspenning fra Guillou.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det er en god idé av Jan Guillou å la kvinnene få hovedfokuset i dette femte bindet i serien «Det store århundret». Slik får vi en litt annerledes inngang til nok en spenningsbok med andre verdenskrig som ramme. For det er mye interessant stoff å hente i historien om kvinnenes lenge fortiete krigsinnsats.

Guillou: Vil skrive til han dør

VG:s terninger viser 4 prikker

Den bærende hovedpersonen i «Blå stjerne» er Johanne Lauritzen, datter av Ludvig som igjen er en av de tre Lauritzen-brødrene denne serien opprinnelig er bygget rundt. Johanne har involvert seg i motstandsarbeidet mot de nazistiske krigskreftene, med base i Sverige og som medarbeider for britiske SOE. Familien Lauritzen er egentlig norske, men Johanne har svensk statsborgerskap og et trygt tilholdssted i nøytrale Sverige. Familiehovedsetet på Sandhamn fremstår som et slags Downton Abbey i miniatyr, der slektens medlemmer møtes og konspirerer med jevne mellomrom, før de igjen slynges ut i verdens harde virkelighet. Mens Johanne altså opererer under utenlandsk kommando som spion og sabotør, er søsteren hennes Rosa engasjert av svenskenes egen militære etterretningstjeneste. De har sitt svare strev med å forsvare landets uavhengige interesser mot aggressive tyskere.

Les også: Bok om Jan Guillou trekkes tilbake

I løpet av den nokså omfattende handlingen får Johanne prøvd seg som «honningfelle» både i England og hjemme i Stockholm. Hun vet hvordan hun skal få menn til å snakke, særlig gjelder dette tyskere som jevnt over fremstilles som stupide, sadistiske og selvskrytende. Men Johanne er noe langt mer enn et pent ansikt og to smekre lår. Johanne er også et beinhardt og selvstendig handlingsmenneske, noe hun får bevist når hun blir satt til å lede farefulle grenseoperasjoner mellom Norge og Sverige.

Jan Guillou: – Knausgård er enormt selvopptatt

På sitt beste er dette både spennende og engasjerende skrevet, Jan Guillou har uten tvil sin styrke som forfatter innenfor den rene spenningssjangeren. Men som så mange andre spenningsforfattere nøyer han seg gjerne med rene sjablonger fremfor ordentlige personskildringer. Bokens sex-scener er mest av alt lidderlige, ofte på kanten til det spekulative. Det kan kanskje ha sammenheng med at Guillou er en forfatter som ofte og gjerne tyr til språklige klisjeer. Fremdriften er viktigere enn språklig finpuss. Når det her og der dukker opp noen vage diskusjoner om kunst og litteratur, virker derfor også dette mest av alt kunstig og utenpåklistret.

Men likevel helt grei spenning dette, og når boken slutter med kronprins Olavs hjemkomst til Oslo 12. mai 1945 har alle fått som fortjent for denne gang. Stødig oversatt av Bodil Engen.

SINDRE HOVDENAKK

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder