BAUTA: Erik Bye døde i 2004. Asbjørn Bakkes biografi om «kjempen»  er en bragd, mener VGs anmelder. På bildet er Erik Bye fotografert i forbindelse med en prolog han skrev for det neste årtusen i VG helt på tampen av 1999.
BAUTA: Erik Bye døde i 2004. Asbjørn Bakkes biografi om «kjempen» er en bragd, mener VGs anmelder. På bildet er Erik Bye fotografert i forbindelse med en prolog han skrev for det neste årtusen i VG helt på tampen av 1999. Foto: Janne Møller-Hansen VG

Erik Bye har fått sin bauta: Bokanmeldelse: Asbjørn Bakke: «Erik Bye»

BOK

Biografien om Erik Bye er en bragd – og verdig sitt objekt: En ekte, feilbarlig folkehelt.

Publisert: Oppdatert: 26.10.17 11:43

Den har vært mange år underveis denne boken, og det kan man forstå. Erik Byes personlighet og betydning var så stor og omfattende at det flere ganger nok har truet med å sprenge rammene for en biografi. Desto mer imponerende er resultatet forfatter Asbjørn Bakke nå endelig kan legge på bordet.

Svært velskrevet, grundig og så å si uten dødpunkter. Det er en bragd, verdig sitt objekt.

Siste: Dette er årets ti beste bøker, mener norske bokhandlere

Det gir ingen mening for en anmelder å skulle ramse opp Erik Byes liv og betydning. Han var så ruvende at ingen kunne se forbi ham, og han var med så lenge at ingen som er født på den forrige siden av årtusenskiftet kan ha unngått å ha et eller annet forhold til ham.

Fått med deg? Ketil Bjørnstad hudfletter Dagblad-anmelder i ny roman

Erik Byes karriere som journalist, visesanger og forfatter – med mye mer – var enormt omfattende, det samme var hans vennekrets, hans engasjement og hans tilstedeværelse.

Det er et nesten ufattelig sammentreff av riktig mann på riktig sted til riktig tid vi snakker om. I NRK-monopolets tidsalder ble Erik Bye folkeeie i en grad det er umulig å overgå i dag.

Lest? Eirik Jensen-boken slaktes: Beskriver Cappelen som Gollum

Asbjørn Bakke, som til daglig er journalist i Aftenposten, har valgt et konvensjonelt biografigrep i denne boken. Barndom, ungdom, voksenliv og alderdom blir behandlet i tur og orden, og dermed blir selvfølgelig også biografien om Erik Bye en biografi om Norge fra mellomkrigstiden og inn på 2000-tallet. Med lange avstikkere både til Byes fødeland USA, og til andre deler av verden der den rastløse journalisten søkte utløp for engasjementet og energien sin.

Av og til ble Norge for lite for Erik Bye, og av og til ble det nok også for mye Erik Bye i Norge.

Bakgrunn: Erik Bye døde for 13 år siden

Den eneste lille kritikken jeg kan finne å anføre mot boken, er at det er yrkesmennesket Erik Bye som tar det aller meste av oppmerksomheten. Som familiemann og far blir han nokså utydelig, selv om biografien flere ganger understreker hvor viktig kona Tove var for Erik.

Men så var det nok heller ikke alltid så enkelt å seile i kjølvannet av det menneskelige slagskipet Erik Bye. Skuta kunne ofte bikke faretruende, eller som Bakke skriver et sted: «Det knaker i spantene». Erik Bye levde med følelsene utenpå, og som så mange menn av hans generasjon, brukte han alkohol som nervemedisin.

Fått med deg? Stein Torleif Bjellas diktdebut: Smart og spenstig

Også dette klarer Asbjørn Bakke å behandle på en måte som viser respekt uten å være unnfallende. Bristene hører nemlig med i bildet av denne ekstremt karismatiske mannen, på samme måte som alle de herlige anekdotene, de rørende NRK-minnene og de kunstneriske høydepunktet i et liv så fylt til randen at det av og til skvulpet over.

Biografien om Erik Bye vil uten tvil nå sitt kjernepublikum, men forhåpentligvis vil den også ble lest av veldig mange andre. Bye har fått sin bauta. Og Norge har fått en ny biografiforfatter av høy klasse.

Det er bare å gratulere!

Anmeldt av: Sindre Hovdenakk

Her kan du lese mer om