SKJÆRGÅRDS (U) HYGGE: Agnes Ravatn (39) er ute med romanen «Gjestene» – og det er «kostelig lesing», mener VGs anmelder.

Svært underholdende: Bokanmeldelse: Agnes Ravatn: «Gjestene»

I sin nye roman byr Agnes Ravatn (39) på et intenst kammerspill om misunnelse og sjalusi på en luksushytte i skjærgården. 

Publisert:
VG:s terninger viser 5 prikker

For sin forrige roman, «Dei sju dørene», ble Agnes Ravatn nominert til Rivertonprisen. En uvanlig ære for en forfatter som selv har sagt at hun ikke er spesielt glad i krim.

Allerede i den bejublede og kritikerroste gjennombruddsroman, «Fugletribunalet», ble det tydelig at forfatteren mestrer både plott, spenning og snikende uhygge.

I kombinasjon med skarpe iakttagelser og teft for samfunnsdiagnoser, har Ravatn funnet en suksessoppskrift som fungerer.

Romanen «Gjestene» følger i et lignende litterært spor.

Med filmatisk sug og en stramt komponert handling, skriver hun frem en frekk liten historie om misunnelse og mindreverdighetskomplekser i dagens Forskjells-Norge, som uten blygsel tar i bruk både cliffhangere og plutselige avsløringer.

Karin, som er jurist i Nittedal kommune, og hennes mann, snekkeren Kai, har etter et tilsynelatende tilfeldig møte fått låne en arkitektonisk hytteperle et sted i ytre Oslofjord.

Hytta tilhører Karins erkefiende fra barndommen, den kjente skuespilleren og it-jenta Iris Vilden. Karin mistenker at Iris bare er ute etter å nedverdige henne og føler seg raskt ubekvem i den perfekte hytta tegnet av Snøhetta.

KRITIKERROST: Agnes Ravatn (f. 1983) har gitt ut flere kritikerroste og prislønte bøker, blant annet «Fugletribunalet».

Det som kunne ha blitt et fint avbrekk fra hverdagen, alene uten barn, blir i stedet en påminnelse om hvor lite Karin har og hvor ordinært livet hennes har blitt.

Når det så viser seg at nabohytta tilhører hennes favorittforfatter Hilma Ekhult og forfatterektemannen Per Sinding, leder en hvit løgn til forviklinger og en negativ spiral det blir vanskelig å komme ut av.

Som i en god krim, vil det ødelegge mye av spenningen å røpe flere detaljer.

Ravatn har mye til felles med forfattere som Marit Eikemo og Nina Lykke. De har alle skrevet kostelige kvinneportretter og tar pulsen på det som rører seg i samtiden.

Ravatn skiller seg ut med sin sans for gode plott og ulmende uhygge.

Les også

Norges nye krimprinsesse? Bokanmeldelse: Agnes Ravatn: «Dei sju dørene»

Agnes Ravatn har skrevet en fiffig og ganske spennende krim for alle som ikke leser krim. 

«Gjestene» oppfyller i så måte kriteriene for en typisk ravatnsk roman. 

Det handler om hangen til å ville sammenligne seg med andre, om misunnelse, klasse og økonomisk og sosial vellykkethet. 

Med sine knappe to hundre sider, kan denne boken leses som et ibsensk kammerspill fra skjærgården, selv om den helt store sjelelige og eksistensielle dybden uteblir.

Særlig portrettet av kunstnerparet Hilma og Per, er kostelig lesning, og gode formuleringer med snert finnes det mange av:

«Per svarte slagordaktig og fiffig og liksom-klokt, som om han var fanga i eit evig bokbad.»

Det stramme plottet som hele veien ber om en grand finale, lover mye og innfrir bare delvis. Slutten er en liten nedtur, men derom vil meningene være delte.

Det er lett å fastslå at Ravatn skriver svært underholdende og har blitt en mester i sin sjanger.

I likhet med hennes øvrige romaner, skriker også denne etter en filmatisering.

Anmeldt av: Gabriel Michael Vosgraff Moro

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no